FERIE TIL HELLAS JUN-JUL 2005

Athen-Korintkanalen-Korintbukta-Levkas-Zakynthos-rundt Peleponnissos-Poros-Athen

Mannskap: Bjørn og Petra

Totalt 673 Nm

 Tilbake til Reisebeskrivelser

 

 Flere bilder fra reisen

 

Dag 1: 21.juni

Torp-Amsterdam-Athen.

Flyet kl 1620 fra Torp.  Sjekket inn til Athen. Ved ankomst Schipol oppdaget vi at avgangen til Athen var annerledes enn det vi hadde på reisedokumentene!  Men vi måtte jo stole på det som stod på billettene og på skjermene på Schipol.  Petra måtte skylde på flyskrekk for at vi skulle få sete ved siden av hverandre, for det hadde jo ikek dama på Torp klart.  Grei mat på flyet.  Vi ankom Athen derfor en time før det vi hadde beregnet.  Bussen til Kalimaki tok ca 30 min, de holder stoor fart på natta.  Vi fant vår leiebåt, fikk ikke ORYX denne gangen, hun var på tur på Rhodos.  Men ALDERBERAN var nøyaktig lik, bortsett fra at den hadde fått den nye og lysere innredningen, både på sofa og benker.  Strøm var koblet til, og vi fikk pakket ut og installert oss som vi ville.  Slappa av i cockpit og hørte rap-musikk fra baren tvers over havna utover natta, også lenge etter at vi la oss.

 

i Kalimaki        Kalamaki2

Kalamaki

 

Dag 2: 21.juni

Athen- Ormos Kanakia, 16nm

Gikk ut kl 12 etter handling og innsjekk.  Litt vind til å begynne med, men dreiende etter hvert og ugunstig for seiling dit vi ville.  En del motorseiling, forbi store cargoskip som lå på reia utenfor Pireus. Vi  fant (selvfølgelig) vår bukt, og ble liggende der alene.  Det er tydelig at sesongen enda ikke har startet for fullt. Ankeret satte seg godt fast i sanden.  Etter en sunn lunch var det tid for bading.  Vi hadde bestemt at vi hver dag skulle svømme eller gå en lang tur, så i dag ble det minst 10 runder rundt båten, etterfulgt av snorkling.  Vi tok oss også en liten lur i cockpiten.  Rundt bukten var det masse fine pinjetrær, ellers ikke så mye spennende.  Vi rodde i land med jolla og gikk en tur og kikket på omgivelsene.  Området var ganske nedsøplet med plast , glass og  blikk, noe som kanskje også skyldes c-plassen der??  Tavernaen var åpen, men det fristet ikke så mye, vi ville heller ha vår middag om bord.  En stille kveld i bukta, mørket kommer fort når sola går ned ca kl 2100.

 

Dag 3: 22.juni

O.Kanakia-Kiato, 34 nm

Purring kl 06, med te og havregrøt til frokost.  Natta hadde vært rolig, men ikke helt god søvn, slik som det pleier de første nettene på svai. Målet denne dagen var å komme gjennom Korintkanalen.  Vinden var vestlig, dvs ganske rett imot.  Vi hadde forholdsvis god tid, så vi krysset en del det første strekket, men svært varierende vinder, både retning og styrke gjorde at framdriften mot innløpet av kanalen ikke var så stor.  Derfor ble det mest motor i dag også.  Vi passerte et sort raffineri der flere tankere lå og ventet på å komme til kais.  Vi kalte opp kanal-vakten på VHF og fikk tillatelse til å komme inn.  (dette er nok ikke nødvendig for  småbåter).  En stor kai å legge seg inntil her, men litt for høy for mindre båter til å være trygt å ligge her i sterk vind eller sjø, men i dag var det helt stille. Vi tok med båt-dokumentene til kontrolltårnet, og fikk ordnet med betalingen, 96 Euro takk!!  Helt utrolig hva de kan ta seg betalt for en 6,3 km kanal som ble ferdigbygd for 115 år siden, burde vel vært nedbetalt nå???  Etter en times venting var det vår tur, og faktisk var vi den eneste båten som gikk den retningen.  Kanalen er ikke bredere enn at de slipper båter gjennom bare en vei om gangen.  Kanalen er en opplevelse, spennende med de bratte sidene som strekker seg opptil 76 m over vannivået.  Vannet er helt grønt.  På den andre siden åpnet broen seg for oss igjen, og vi var i Korintgulfen.  Her fikk vi skikkelig motvind igjen.  Vi gikk til Korint by, og ble guidet på plass av lokale fiskere, som ville ha driks for det.  Her var det ikke stor plass for mange båter.  Målet vårt var å se gamle Korint, en by som var fra flere hundre år før Kristus. En taxi tok oss dit for 5 Euro.  Spennende ruiner fra en svunnet storhetstid.  Byen måtte ha vært ganske stor.  Et interessant besøk som anbefales.  Vi bestemte å gå videre til neste havn for overnatting der, syntes det var bråkete og støvete her.  10 nm videre vest ligger Kiato som har en stor og forholdsvis ny havn.  Solide kaier som vi fikk ligge alongside ved.  Havnepolitiet var på pletten nesten med en gang og informerte om at vi måtte besøke kontoret for innsjekking.  Vi tok med oss badetøy og ruslet mot byen.  Masse formaliteter og stempler og kopier, 4,07 Euro takk!  Vi måtte le litt av alt det formelle og mengden av arbeid for ca 30 kr!  Deilig avkjølende bad på stranden som ligger vis à vis havna.  Etter nok en sunn lunch på båten ruslet vi gjennom byen.  Ikke så spennende her, egentlig en kjedelig by, så vi gadd ikke engang å sette oss ned og ta en kopp kaffe.  Det ble middag på båten etter hvert, risgrøt!  Vi gikk tidlig til køys for å være uthvilt for morgendagens lange seilas.

 

 innlop til Korinthkanalen    kanalen

                                                                  Korintkanalen

gamle Korint

Gamle Korint

 

Dag 4:  23.juni

Kiato-Patra, 65nm

Klokka ringte 06 i dag også.  Vi hadde sovet godt i natt, stille og rolig.  Etter te og grøt gikk vi stille ut av havnen og satte kursen vestover ut av Korintgulfen. Helt vindstille i dag, og sola varmet tidlig.  Vi cruiset  ut bukta i 5,5 kn, og det var ikke en eneste båt å se.  Faktisk så vi ikke noen båt før vi nærmet oss brua  ved utløpet av gulfen.  Vi syntes det var litt rart, men ferien har vel enda ikke begynt?  Ved lunchtider stoppet vi og tok et forfriskende bad, med innlagt trim, 5 turer  rundt båten.  Lunch i cockpiten etter badet, salat og brød.  Vi hadde lagt opp ruten til en by som så koselig og spennede ut, Navpaktos, som ligger på fastlandet mot nord.  Det var en liten havn, med plass bare til et begrenset antall båter.  Mens vi gikk for motor blåste det plutselig opp, sånn ca kl 1530, fra vest, og vi heisa seila og fikk en frisk kryss vestover.  Den nye store broa så vi på lang avstand.  De siste mila gikk vi for motor, og satte kursen mot borgmuren i Navpaktos.  Alt var klart for å kunne ankre opp der inne, men havna var omtrent full, og vi fikk ikke plass.  Med litt velvillighet fra de som allerede var der kunne de ha hjulpet oss inn,  men de bare ignorerte oss.  En skuffelse å ikke kunne ligge her. Neste brukbare havn i vår retning var Patra, den tredje største byen i Hellas, som lå enda 10 nm vest.  For å komme dit må brua passeres.  Den har en lengde på 2,3 km, og høyeste spenn på ca 100m. Vi kontaktet først trafikkontrollen for brua på VHF, og fikk seilingsinstrukser.  Selv om brua nå har kommet der, går det ferger med biler over det samme sundet, og det i ett.  Så her må man være obs på kryssende trafikk, samt en sterk strøm på over 2 knop!  Patra har en diger cargohavn og en stor og moderne marina.  Vi ble geleidet på plass mellom andre seilbåter i marinaen.  Her er det utlagt ankerliner som vi fortøyer i.  Vi måtte sjekke inn på marinakontoret, det gikk raskt, men prisen overrasket oss, hele 36 Euro skulle de ha!!  Men det er inklusiv strøm og vann, og til og med gratis å kaste søppel, fikk vi opplyst!  Ja, ja, dette var ikke hva vi hadde tenkt oss, men fant ikke andre muligheter i dag.  Portpolice ville også sjekke oss inn, nok en papirmølle med mange stempel og kopier av skipspapirene, men dette var gratis!  Vi kopla til strøm og fylte vann, vaska båten og oss selv før vi ville finne en Taverna, for nå hadde klokka blitt 2130, og vi var skikkelig sultne.  Det var ikke lett rundt marinaen, bare barer og snacks stort sett.  En mengde med ungdommer og mye musikk.  Til sentrum fant vi det for langt å gå denne kvelden.  Vi satte oss og spiste på den eneste restauranten i området.  Mixed grill tok en halv time, og var ganske så tørr og smakløs.  Slitne etter en lang dag gikk vi til køys og sovna raskt.  Sentrum fikk vi ikke besøkt, det ble for seint på kvelden for oss.  Marinaen er bra og man ligger trygt her, men vi vil nok aldri gjøre den en gang til.

 

 stor bro      Patra by  

       Broen over Andirrion-stredet                                     Patra marina

 

Dag 5, 24.juni

Patra-Ormos Atoko (One house Bay) 56 nm

Vekking kl 06 igjen, godt å stå tidlig opp og komme seg i gang!  Stille i havna nå, og vi hadde også sovet godt om natta.  Rett ut og kurs vestover og ut Gulfen.  Som dagene før var det blikk stille så tidlig, litt dis som forsvinner etter hvert som sola varmer opp lufta.  Vinden kommer  sånn ved 11-12-tiden, da gjerne fra vest.  Ikke mye trafikk nå heller.  Vi gikk mot nordvest, og kom inn i et landskap vi ikke har sett her tidligere.  Under fjellene blir det helt flatt langt ut i sjøen, og det er sandbanker kilometervis ut i sjøen, så her må man holde seg ganske langt fra land.  Vi rundet etter hvert sørvest-hjørnet av fastlandshellas, og gikk mellom noen små øyer og fastlandet.  Vi hadde sett oss ut en grunn og stor bukt for lunch og bading, Kher Dhioni  Vannet var her helt grønt, og vi så ikke bunnen på 4 m.  Det er bunntypen som gjør det, mest seig mud, det fikk vi se på ankeret da det kom opp igjen!  Vi hadde i utgangspunktet tenkt å overnatte her, men syntes at bukten var for åpen.   Etter en deilig lunch og den daglige trimmen rundt båten, satte vi kursen enda lengre mot nord, til en ikke så stor øy, Atoko, hvor det i pilotboka stod om en nydelig bukt, One House Bay.  Vinden økte betraktelig på etter hvert, men dessverre i feil retning i dag også, vi fikk den nesten rett imot.  Sjøen ble grovere også, og båten fikk seg noen skikkelige dusjer.  Vi krysset mot øya med kun storseil og motor.  Det gikk sakte i motsjøen, men ved 8-tiden kunne vi entre bukta, og både sjø og vind ble helt borte.  Nydelige omgivelser, hvite kalkvegger og grønnkledd åsside.  Det eneste huset var der, men i tillegg et lite kapell.  Kun en lokal fisker og en annen liten seilbåt lå i bukta.  Vi fikk godt ankerfeste, og følte oss trygge her.  Etter hvert løyet vinden ute på havet også.  Vi laget middag og tok noen glass vin.  Mørket kommer brått på, og plutselig er det mørkt, og da skikkelig mørkt her i bukta, uten noen form for  lys rundt på land.  Båten svinga mye rundt, men ankeret holdt godt.  Vi sovna fort, og sov godt hele natta.  I morgen skulle vi ikke ha vekkerklokka på!

 

 One house Bay One house Bay  under vann

 

 

Dag 6, 25.juni

Nissis Atoko -  N.Meganisi Vathi   18 nm

En god natts søvn.  Frokost og te i cockpit.  Nå så vi virkelig hvor nydelig omgivelsene var!  Helt turkisgrønt vann, og masse småfisk rundt oss, så her ble det snorkling en god stund.  I 11-tiden snudde vinden og kom inn i bukta, og ankeret vårt lå feil vei.  Vi startet derfor opp og gikk ut bukta og nordover mot Vathi.  Et lite stopp underveis for avkjøling i sjøen. Det begynte å blåse mere da vi nærmet oss Vathi. Vi krysser over fjorden, og vi har aldri sett så mange seilbåter ute på sjøen her nede.  Mange grekere tar også helga ute på sjøen.

Etter en stund hadde vi lyst til å ankere opp i en bukt for å spise lunsj. Mange flotte bukter og der lå båter overalt . Vi lå oss ved siden en danske seilbåt. Vi ankeret opp på 12 meter, dårlig feste men det var stille så det gikk bra. Vi snorklet litt rundt i bukten og så ikke så mye fisk. Vi såderimot en del søppel, blant annet et bildekk!!. Vi gikk rett inn i Vathi, og ankret opp rett utenfor byen.  Mange ledige plasser inne ved land, men vi valgte å ligge uti havnen.  Mye mer luftig og behagelig her. Vi rodde inn for å handle. Butikken var stengt pga bryllup, så vi måtte gå en stund før vi var i en annen liten landsby.

Det var varmt, men likevel godt med dagens trim. Vi fikk ikke handlet alt hva vi skulle, men nok til middag og frokost. Vathi er en liten by med noen tavernaer og en kirke. Havna er god og lun.

 

 

Dag 7, 26 juni.

Vathi  - Sivota ( Lefkas ), 13 nm

Dagen etter gikk vi innom Nidri, hvor vi kjøpte gaver. Lunsj tok vi i Tranquil Bay, og så gikk vi en annet bukt på N.Ithaca . Snorkling og bading er høyepunkt hver dag. Turen gikk nedover kysten , lite vind, så det var Volvo Penta som mest førte oss fram.  Innløpet til Savota er ikke så lett å se på avstand, men siden vi gikk langs kysten hele tiden var det enkelt for oss.  Sivota ligger godt beskyttet i en bukt på sørsiden av Lefkas.  Der er det flere kaier å legge inntil, men vi valgte å ankre opp i bukta, da det ville lufte mer i den trykkende varmen, og vi fikk anledning til å bade fra båten.  Kaiene ble snart opptatt av seilbåter, og til ankers lå ca 20 andre, tydeligvis en populær  havn.  Etter litt bading rodde vi i land for å strekke på beina.  Mange koselige restauranter rundt hele bukta, med flott utsikt over båtene. Vi ble frista til å spise her også, og det angret vi ikke på, deilig mat.  Da vi skulle ro til båten igjen fant vi ikke jolla vår!  Etter resultatløs leting rundt i bukta, begynte vi å spørre folk om de hadde sett en rød jolle flytende rundt, også uten resultat.  Men vi fikk hjelp av en tysker som hadde jolle med motor, og han kjørte oss rundt på let i mørket.  Mellom noen båter fant vi den, heldigvis, for et eventuelt tap av jolle, dekkes ikke av vår forsikring. Kvelden var reddet!

 

seiling     fisker

 

Dag 8, 27.juni

Sivota-Sami , Kefalonia 28 nm

I dag var det frokost kl 09, det seineste vi har hatt. Hadde sovet veldig godt i natt også.   Stille i havna.  Varmt og stille vær.  Vi skulle videre til neste øy, Kefalonia.  Men vi la kursen på østsiden av Ithaca.  Der fant vi nok en flott bukt å ankre opp i, helt for oss selv.  Dårlig feste for ankeret, men vi satte en trosse i land akterut og lå fint.  Snorkling og bading i tilnærmet akvarium, masse småfisk og fjellformasjoner under  vann å se på.  Etter en deilig lunch var det enda en tur i vannet for å fotografere.  Plutselig blåste det opp, fralandsvind, og med det dårlige ankerfeste vi hadde, ble det hektisk  en stund, for båten holdt på å drive inntil klippene!  Vi kasta fortøyninga, Petra hoppet ut i sjøen, og Bjørn tok båten ut i bukta.  Petra var flink og henta tauet som fortsatt var i land, og svømte deretter tilbake til båten.  Kursen ble lagt sør igjen, og vi fikk til tider fin seilas.  Vinden er ustabil her, like plutselig som den dukker opp, forsvinner den igjen.  Da vi runda sørspissen av  Ithaca, fikk vi endelig skikkelig seilervind, og i ca 7 knop gikk vi mot SamiKefalonia.  Sami er en liten, men veldig koselig by.  God plass i havna, men en del svell som kommer fra vinden i stredet mellom Ithacha og Kefalonia.  Men godt feste for ankeret, og hjelp på kaia gikk det bra.  Etter grøtmåltid i båten måtte vi i land og kikke.  Veldig koselig her med restauranter som ligger rundt havna.  Også her ble vi fristet til litt deilig calamaris.  Vi syntes også at prisnivået på mat er lavt her.  En by å anbefale å besøke. 

 

 

Dag 9, 28.juni

Sami- Ormos Nikolas, Zakinthos, 30  nm

Enda en varm og ganske vindstille dag.  Før avgang rakk Bjørn å ta ut kontanter og handle ferskt brød til frokost.  I dag var planen å gå til Zakinthos, øya litt lengre sør.  Vi brukte for det meste motor på dette strekket også, men over sundet mellom øyene kom endelig skikkelig seilervind, og vi fikk båten opp i over 7 kn igjen!  Men før vi forlot Kefalonia tok vi en lunchstopp rett utenfor sørkysten, en langgrunn strand.  I samme området skal visstnok havskillpadder holde til, de legger sine egg i sanden som klekkes ut.  Derfor er mye av stranden fredet,  men vi så i kikkerten at det likevel var mennesker der.  Vi hadde kursen direkte til De Blå Grotter på nordspissen av Zakinthos.  Dit går det turer fra byene på øya, og flere turistbåter gikk inn i grottene og ut igjen på den andre siden.  Vi gikk helt inntil med båten, filma og fotograferte.  Stilige formasjoner.  Petra tok seg også en svømmetur inn til en av grottene mens Bjørn venta på båten, litt usikkert ankringssted. 

Vi fant en vindfull ankringsplass i Ormos Nikolas, bare et par nm sør for grottene.  Det blåste frisk i bukta, men fant ankerfeste etter hvert.  Rett før middagen skulle serveres fikk vi beskjed fra de lokale at vi måtte flytte oss inntil kaia fordi flere ferjer var venta inn til havna, og siden bukten er så liten var det ikke plass til båter på svai der.  Vi fikk bakka inntil kaia uten problemer, dypt og fint helt inntil, men ganske mye svell hele kvelden.  Vi fikk følge av en annen båt også.  En båt som fortsatt  lå på svai mistet plutselig ankerfeste og drev mot revet.  Lokalbefolkningen var raskt til stede for å hjelpe,  og fikk trekt den vekk.  Eierne viste seg å være på dykkertur i grottene.  Det er aldri helt trygt å forlate båten, man må være 100% sikker på at  ankeret sitter, eller helst ligge fortøyd ved kai.  Lokalbefolkningen her gjør veldig mye for at vi båtfolket skal trives.  Her var det fri benyttelse av vann fra land, samt gratis dusj.  (Når vi seinere smakte på vannet viste det seg at det slettes ikke var egnet til hverken kaffe eller annen drikke, alt for høyt saltinnhold!) Fylling av diesel gjorde vi også her, 96 l til 92 Euro. Ut over kvelden stilnet det, og vi fikk en god natts søvn igjen, etter å hatt en prat med paret (fra Østerrike) som eide båten som drev av.

 

blå grotter        blå grotter

                                                          De blå grotter

 

Dag 10, 29.juni

Ormos Nikolas-Katakolon, Peloponnisos, 61 nm

Opp kl 07 igjen.  En liten frokost før avgang.  Planen var å seile langs vestkysten av Zakynthos i dag.  Først passerte vi De Blå Grottene vi tittet nærmere på i går, før vi rundet nordspissen av øya.  Her ble vi møtt med store tunge havdønninger, og litt vind.  Seila opp,  de hjalp bare litt på farten, men stabiliserte båten litt.  Wreck Bay, en av de mest fotograferte stedene her nede, var bare 8 nm unna.  Vi hadde tenkt å ankre opp der og svømme til land og kikke nærmere på vraket, men de store dønningene rett inn gjorde at vi bare sirklet rundt og tok bilder og filmet.  Utrolige fjellformasjoner rundt her, og enda mer utrolig at skipet som sannsynligvis fikk maskinhavari drev rett inn i den eneste sandstranda på mils omkrets!  Om ikke skipperen var religiøs fra før ble han det garantert etterpå! Vi ville ikke vente på at sjøen la seg, for om en time (ca i 11-12 tiden) vil stedet mysse av turister som kommer med sightsing-båter fra byene på øya.  Nydelig farge på sjøen her, turkisgrønn.  Vi gikk for motor videre sørover. Flere fantastiske naturskapte grotter og formasjoner dukket opp hele veien, men her er det få steder å ankre trygt opp på.  Etter hvert fikk vi vind også og farten var bra.  Det neste stedet som vi ville se lå helt på sørsiden av øya, Lagana Beach, der havskillpadder har ynglingsplass.  Det er forbudt å ankre opp, og enkelte steder også å gå med båt i sommerhalvåret.  Bukta er diger, kunne nesten ikke se over på andre siden, og vi vurderte det som lite sannsynlig at vi fikk øye på noen skillpadder  ved å gå der det var lovlig.  Myndighetene truer med store bøter hvis man går innefor sonene.  Siden klokka ikke var mer enn 13, bestemte vi oss for å droppe Zakynthos by, ville ikke ligge i en storby i denne varmen, temperaturen skulle opp i 38 gr i dag!  Vi satte derfor kursen rett øst, mot Peloponnisis, og Katakolon, en overfart på ca 40 nm.  Vinden var spak til å begynne med, men frisket på etter hvert, og vi fikk en herlig seilas over!  Katakolon som vi gikk inn til var en liten landsby, med en stor marina.  Her lå kun 3 andre besøkende båter. Marinaen er gratis å ligge i, men har heller ingen fasiliteter. Byen er kjedelig, har nesten ingen butikker, men ganske mange restaurantplasser, og sannsynligvis verdens største parkeringsplass sett i forhold til innbyggerantallet!  Etter middag om bord ruslet vi litt i byen, og satte oss ned og så på fotballkamp på storskjerm.

 

mot wreck bay               wreck bay

                                                                      Wreck Bay

 

Dag 11, 30.juni

Katakolon-Pilos, 54 nm

Frokost kl 0730.  Kurs sørover langs Peloponnisos.  Bukten vi gikk over er stor, og vi så ikke den andre siden, ei heller land på babord side.  Været var stadig fint, varmt og skyfritt, men manglet vind.  Det ble Volvo Penta som dro oss fram til å begynne med, men etter hvert kom både storseil og genoa opp, selv om det ikke hjalp så mye de første timene, men etter hvert kom vestavinden vi håpet på, og farten ble ganske bra, til og med slik at vi kunne stoppe motoren og enda holde 5-6 kn. Ved 12-tiden passerte vi en liten øy som heter Proti, og der tok vi en pause med bading og lunch.  Krystallklart vann, men vinden stod på her så vi dro videre ganske fort.  Nå kunne vi gå for seil hele veien til Pilos, med god fart.  Pilos ligger inne i en diger bukt, godt beskyttet mot vestlige vinder, og har en stor marina som det tydeligvis har blitt bygd på i flere år, den var enda uferdig. Men marinaen ga trygg havn etter at vi først seila fram og tilbake inne i bukta, herlig vind og uten sjø!  Innerst i bukta var det lange sandstrender, hvor noen båter tok nattehavn.  Vi lå helt gratis i marinaen.  En rusletur i byen med litt drikke og is. 

 

 Innseilinga til Pilos           yacht

Innseilinga til Pilos                                                                                      Sveitsisk seilyacht i Pilos Marina

 

 

Dag 12, 1.juli

Pilos- Korini, 33 nm

Før vi dro i dag var vi på land og handlet litt nødvendig mat.  For motor en halvtime før seila kunne heises.  Bra fart sørover , passerte Methoni som også har en gammel borg , og karakteristiske tårn ved innløpet.  Vi holdt god fart videre,  gikk øst på en øy som heter Sapientza, og fant der en brukbar bukt å ankre i.  Snorkling og lunch her, men vinden stod ganske mye inn i bukta, så vi fortsatte videre sør, det var herlig seilervind som vi ville benytte. Seila sør for Nisis Skhiza som er målskive for det greske luftforsvaret, men vi holdt god avstand, og så heller ikke noen fly.  Målet i dag var Koroni, en liten by med et gammelt festningsanlegg som kan besøkes.  Farten nordøstover var nå ca 7 kn, og endelig fikk vi seila skikkelig.  Rett før Koroni fant vi enda en bukt som vi ankra opp i og snorklet  igjen.  Sjøen holder en temp på 27-29 gr, så det er en nytelse å bade her. Vi heisa seil og fortsatte de siste mila mot Koroni.  Byen har ikke en skikkelig havn viste det seg, kun en liten molo som lokale båter bruker, grunn og umulig å legg til.  Vi slapp ankeret i bukten rett utenfor, dykka ned og fikk ankeret til å grave seg skikkelig ned i sand og gress.  Det viste seg å være lurt, for plutselig blåste det opp, og vinden stod rett inn i bukta.  Vi var litt engstelige, men ankeret holdt. Alternativet var å gå helt innerst i Ormos Messiniakos , legge seg til i Kalamata, en stor og moderne marina innerst i bukten.  Men vi syntes det var for langt, og tok sjansen på å ligge her. Det  ble pizza fra ovnen i kveld, dog litt svidd.  Ikke alltid like greitt å bruke gasskomfyr! Vinden stilna etter hvert, og vi følte oss trygge, men det ble dessverre ikke mulig å besøke borgen der, den så ganske bra ut i kikkerten.  Vi var de eneste med båt som la oss her denne natta.  Kl 22 stilna vinden helt, og det ble blikk stille på sjøen.  Vi tok derfor jolla inn til land og fortøyde i en taverna, og fikk oss en rusletur og strekt beina etter en lang dag på båten.  Byen viste seg å ha en del smale og koselige gater, og en god del med tavernaer.  Vi avsluttet med noe å drikke på en taverna med fin musikk før vi rodde til båten igjen.  Musikk kunne høres til langt på natt, fortalte Petra dagen etter, Bjørn hadde sovet godt hele natta.

 

 

Dag 13, 2.juli

Korini-Porto Kayio, 48 nm

Natta var vindstille, og vi lå trygt.  Morgenen var stille og varm, og etter litt frokost ble det et kort bad.  Vi tok oss også tid til å ro til land igjen for å se på borgen rundt byen.  Den er stor og innenfor murene er det en liten by, med kirke og alt som hører til.  Flott utsikt over bukta og den lille byen.  Vi fikk også sett nærmere på små og trange gater.  Her er det en god del hoteller og ”bed and breakfast”, og vi så også noen turister, mest tyskere.  Velholdte hus for det meste.  Kl 11 ble kursen satt mot SV, mot Diros, der det skulle være noen fantastiske sjøgrotter med utrolige stalaktitter og stalagmitter, inni fjellet.  Grottene skal visst dekke et område på 33 km3!  Overfarten gikk mest på motor, det var nesten vindstille.  Bukta var flott, med nydelig sandbunn, men rett etter at vi ankra opp begynte det å blåse inn mot oss.  Vi fikk likevel tatt en deilig lunch og snorklet i krystallklart vann.  Her er det ikke noe brygge eller kaianlegg, og ikke de beste forholdene å ligge ved vestavind, derfor ble det ikke til at vi tok grottetur.  På vei utover bukta fikk vi virkelig merke at sjøen hadde tatt seg opp, større og større bølger jo lengre vi kom ut.  Da vi endelig kunne sette seil, ble det kun en liten flik av genoaen, men den ga oss god fart sørover, mens sjøen bare vokste.  Først fra siden, seinere styrbord låring.  Men med den sterke vinden, 25-30 kn gjorde vi mellom 6,5 og 8 kn.  Sjøen roet seg ikke før vi rundet det sydligste punktet på fastlandshellas, Ak Tainaron.  6 nm lengre nord ligger Porto Kayio, en bukt som skal gi le for både vestlige og nordlige vinder.  Det er en liten fiskerlandsby med et titalls hus her, og 3 tavernaer Bare en annen seilbåt lå her, og vi måtte gjøre flere forsøk for å få tilfredstillende ankerfeste, her er heller ikke noe kai å bruke, og bunn er hard og vanskelig å få feste i.  Bjørn dykket ned og sjekket hvordan ankeret lå, og oppdaget da masse ”søppel” som et anker lett kan sette seg fast i.  Det blåste friskt til langt utpå kvelden.  Men det ble aldri helt stille her, kraftige vindkast kom ned fra de høye fjellene rundt oss, og satte ankerfestet på harde prøver hele tiden.  Vinden ula i riggen, og våre forsøk på å sove var ikke vellykka.

 

 

Dag 14,  3.juli

Porto Kayio-Monemvasia, 58nm

Vindkasta hadde gjort natta søvnløs for oss begge, og vi kikka stadig ut for å se om vi hadde begynt å dregge, men ankeret holdt.  Ved 6-tiden stod Bjørn opp, det var akkurat blitt lyst da. Vindkasta kom enda sterkere nå, og fra en litt annen retning, rett mot stranden, så vi begynte å komme for nært land.  Vi starta opp motoren og fikk dratt oss litt ut, surra jolla på dekk, og gikk ut av bukta.  Forberedelsene ble gjort til en hard seilas, men vinden var mye roligere jo lengre ut fra land vi kom, det var tydelig at den sterke vinden hadde kommet av fjellene.  En kort frokost i cockpiten før kursen ble satt østover, over Lakonikos Kolpos, mot Nisos Elafonisos.  Vi ville finne en havn rundt Vatika-bukten, en havn hvor vi kunne ligge trygt og også spise på restaurant.  Det ble seiling på slør over Lakonikos-bukt, bra fart hele veien.  Her så vi også mange cargobåter som gikk til og fra havner rundt  Athen.  Vi la oss i en bukt som heter Ormos Levki, på østsiden av øya Elafonisos.  Her lå også flere andre seilbåter.  Godt feste for ankeret, og vi spiste deilig lunch.  Vi vurderte nå forskjellige havner, og fikk værmelding på VHF fra Olympia Radio. Den nærmeste havna, Neapolis, ville bli dårlig beskyttet i denne vinden, og vi vurderte å gå rundt Ak Zovolo, og inn i Aegan Sea. Klokka var jo bare ett, og med god fart ville vi komme til Monemvasia før kl 20.  Enda 23 nm på samme dagen fristet ikke med tanke på den grove sjøen som kunne være her, men vi regnet med at etter to timer ville vi runde spissen og slippe sjøen fra vest.  Vi gjorde 6-8 kn på veien mot Ak Zovolo, og før to timer var gått var vi allerede i Aegan Sea, det gikk jo kjempeflott!  Kithera som vi besøkte i fjor så vi på styrbordside.  På andre siden av sørpunktet var det rolig sjø, og fin vind, drømmeforhold!  Med samme fart seila vi langs land mot Monemvasia.  Herlig seiling!  7nm fra dagens mål fikk vi plutselig storm! Sjøen ble piska opp og sjøfokk gjorde det vått og kaldt.  Vi tok ned seila og gikk for motor en time inn til Monemvasia, i sterk motvind og stampesjø.  Det er en liten og trang havn her, med ikke  plass til så mange båter, vi husket det fra i fjor. Moloen var full, det lå to båter utenfor hverandre på hver plass.  Og ved rescue-båten fikk vi ikke ligge.  Vi måtte kaste ankeret og bakke inn mot en skral flytebrygge i den sterke vinden, som også var her inne i ”marinaen”.  Det gikk for så vidt greit, men så mista ankeret plutselig feste,  baugen dreide av og truet med å treffe en motorbåt som allerede lå der, men Bjørn var raskt på land, og sammen med motorbåtmannen fikk vi festet trossene, og lot båten legge seg sidelengs, med alle fenderne mot kaia.   Vel fortøyd tok vi oss en dusj i båten.  Stadig flere båter kom inn, og Bjørn hjalp et østerisk par på plass sidelengs lengre inne på flytebryggen.  Vi frykta for at den ikke tålte belastningen av flere båter, men enda kom det to utenfor han igjen.  Vinden hadde nå også stilna, og vi gikk bort til gamlebyen, en fin spasertur.  Kikket i spennende butikker, og spiste middag der.  OK, men ikke den beste maten.  Petra fikk ordnet med haik for oss tilbake til båten.

 

Dag 15, 4.juli

Monevassia

Bestemte oss for å ha en hviledag, og lå derfor litt lengre enn vanlig.  Petra dro til byen og henta ferskt og varmt brød, og vi hadde god frokost i cockpiten.  Vi ville besøke den gamle byen på ”Gibraltarklippen” igjen, og se mer i butikker og på arkitekturen der.  Denne gangen tok vi bussen fra byen, 0,5 Euro pr person.  Det ble vandring i byen og fotografering og filming.  Vi kom oss også helt på toppen av den stilige klippen.   Dette er et populært utfartssted, både for grekere og turister, og vel verd et besøk.  Stedet blir betegnet som det mest romantiske stedet i Hellas.  Gatene er veldig smale og brolagt med ujevne steiner, og kun hester og esel kan brukes som transportmiddel.   Nydelig utsikt fra toppen som er 300 m høy.  Imponerende å se hvordan de greide å bygge i riktig gamle dager også, byen er grunnlagt på 500-tallet.  Etter besøket i den gamle byen var det tid for ”Ice shaken coffe”, på en taverna, før vi la oss i solsenger på stranden rett nord for byen.  Steinstrand,  men i solstolene lå vi fortreffelig.  Vi fant en slakter i byen som hadde biff, så det ble deilig mat om bord.  I marinaen var det på vei inn enda en båt, skulle finne seg plass der det i utgangspunktet var litt trangt.  Med velvilje fra andre båter kunne det gått bra, men ikke alle er like villige til å flytte på aldri så lite som en trosse.  Vi gikk ut og slapp ankeret på nytt og bakka inn til kaia for å gi plass, mens tyskeren i en Najad34 kom til og ble skikkelig hissig for at de sist ankomne måtte flytte litt på hans båt.  Høylydt krangling på kaia, til underholdning for noen,  og til hjertebesvær for noen.  Der er det er liten plass må vi tilpasse oss som best mulig, slik er båtlivets regler, syns da vi.

 

Dag 16, 5.juli

Monemvassia-Leonidio, 34 nm

V fikk en god natts søvn her.  Sto ikke opp så veldig tidlig i dag, spiste frokost og vinsja opp ankeret. Satte kursen nordover.  Det er så godt som vindstille hver morgen nå, og motor blir brukt de første timene før en liten bris kommer.  Vi heiser seila så snart det blir litt vind, men motor må gå for å kunne holde en fart på 5 kn.  Ettermiddagsbrisen kommer ca kl 14, og da gjerne fra NV eller NØ.  Naturen langs Peloponnosos er mektig,  med steile og høye fjell som stuper rett ned i sjøen, minner jo litt om deler av Norges kyst.  Hellas er virkelig et fjelland også!  Her er det stort sett ubebodd og øde, og lite dyrkbart, men stadig dukker det opp kapell eller kloster langs fjellsidene, og veien kan man se svinger seg i sikksakk langs fjellet.  I 17-tiden lensa vi i god fart mot Leonidio, dvs havnebyen til Leonidio, for den egentlige byen ligger et stykke inn i landet.  Dette er en liten havn, med en solid molo som gir ganske god beskyttelse for vinden som kommer fra N og Ø.  Det lå allerede noen båter der, og vi ble henvist til en plass ved siden av en svensk seiler.  Havna er dyp, og vi må slippe ankeret på 12-15 m dybde.  To ganger måtte vi prøve for å få feste i en bunn som for det meste er hard sand og fjell.  På den første tavernaen ble vi mottatt hjertelig, og spandert husets kaffe og tilbudt gratis grønnsaker, da broren til innehaveren bodde i Oslo!  Det var flere båter som fikk litt problemer med ankeret, så vi fra tavernaen.  Stedet har en lang strand, dog ikke god sand.  Men vi fikk hvilt oss der og tatt en dukkert før vi tok en dusj i båten.  Her fikk vi fylt tankene med fersk vann også, 5 Euro.  Vi følte oss litt forpliktet til å spise på tavernaen vi ble så godt mottatt i, og ble vist inn på kjøkkenet hvor vi valgte maten.  Veldig godt måltid.

 

Til ankers

 

Dag 17, 6.juli

Leonidhion-Koialdhia, 38 nm

Av gårde kl 08.  Vindstille igjen, så motoren får gjøre den største jobben.  Vi går nordover, opp mot Navplion, innerst i Argolikos Kolpos. Vi innser at det er feil taktikk å starte tidlig om morgonene for så å prøve å finne en lun bukt ved 12-tiden, for da begynner det som regel å blåse, og vi burde ha vært for seil da. De rådende vinder er nå sørfra. Det ideelle er å ligge en fin plass om natta, ta seg god tid til frokost og bade og eventuelt snorkle der man er, og så begynne neste etappe ca i 12-13-tiden.  Da kommer som regel vinden også, og man kan seile fram til 17-18, om man vil.  Vi bestemte oss for å droppe Navplion, fant ut at det ble i lengste laget, og at vi hadde sett nok borger og fort på turen.  Derfor svinga vi innom Tolo, og la oss til i en fin bukt rett utenfor byen, godt i le av vinden, hvor vi snorklet lenge før en god lunch. Det så ut til at i Tolo var det permanente mooringer over alt, og vanskelig å finne fornuftig ankringsplass.  Vinden var ganske bra da vi gikk litt nord og øst, og vi fikk god fart østover, så vi passerte dagens mål (som var et sted som heter Khaidhari)  raskt, og besluttet å fortsette mot Porto Khalia.  Men som mange ganger før snudde vinden til ugunstig retning, dvs stort sett rett imot.  Så planene ble forandra, vi fant Koiladhia på kartet som en mulighet.  Der er det god beskyttelse for stort sett alle vinder.  Byen er en typisk fiskerhavn, med et dusinvis med båter i alle størrelser.  Vannet er skittent her, og det er ikke så mye å se eller oppleve. Men til vår store overraskelse befinner det seg opptil flere havskillpaddepar i havna her!  Vi fikk se de opptil flere ganger, helt inntil båten.  Digre skillpadder, nesten 1 m lange.  Etter at vi fant en slakterbutikk ble det saftig biff fra båtens bysse

 

 

Dag 18, 7.juli

Koiladhia-Porto Kheli, 22nm

Til butikken kl 0930 for å hente ferskt brød og litt mer drikke, og så sørover mot en ny bukt for frokost.  1 nm sør for Koiladhia fant vi Ormos Ay Nikolaos, godt beskyttet mot sør, og helt alene der.  Bading og frokost, mer bading og snorkling før klokka ble 13, da satte vi kursen enda lengre mot sør, ville benytte brisen som hadde kommet.  Det var friskt utpå, og mange båter var på samme rute som oss.  Vi kryssa oss sørover mot Porto Kheli, mange slag på veien, men herlig seilas!  Porto Kheli er en stor bukt med en ganske stor og hektisk by, og med ikke alt for mange muligheter for å legge inntil.  Vi ønsket oss en stille bukt, og fant den på nordsiden av den lille øya Nisis Khinitsa, mellom to digre yachter.  Vi ankra opp og strekte en lang trosse til land.  Nydelig vann, og vi snorkla lenge, stimer av fisk å se.  Flott soldnedgang her.  God biff igjen.

 

  forøydi land     sola går ned

 

Dag 19, 8.juli

Porto Kheli- Poros, 32 nm

Stille og rolig natt, og vi sov godt.  En herlig morgendukkert før frokost.  Vannet er helt krystallklart i denne bukta, og mye småfisk rundt oss, som vi delte brødet med.  En svømmetur inn til land, og vi ruslet rundt og kikket hva holmen hadde å vise.  Et normalt hus, samt 2-3 skur pluss en liten strand.  Vi letta anker kl 11, og satte kursen østover, og regnet med at sønnavinden ville gi oss god fart, men gjett hvilke retning den hadde i dag?? Riktig, den kom nesten rett fra øst, altså rett mot oss igjen.  Det virker til at vi stort sett har motvind her.  Men vi hadde god tid, og kryssa oss forbi Spetses og opp mellom Hydra og Dhokos, sammen med mange andre båter også.  Mye trafikk her, med hydrofoiler og ferger til og fra Hydra og Porto Kheli.  Vinden var ca 20 kn, og vi holdt en fart på ca 5,5 kn på skarp kryss.  Da vi runda Nisis Spanthi og kunne holde en NV kurs døde vinden helt ut, og det ble motorgange de siste 6 nm mot Poros.  Poros har  vi besøkt tidligere, og også denne gangen la vi inntil kaia og tok oss en tur i byen.   Masse med tavernaer og souvenirshops rundt omkring i byen.  Mye liv her, men enda hadde det ikke kommet til så mange båter, men i løpet av kvelden blir det ganske folksomt her.  Vi hadde Russian Bay som mål i dag,  et sted vi overnattet i fjor april også.  Ganske mange båter her nå, men god plass.  Det er veldig vanlig her å ankre opp og så strekke en lang trosse inn til land.  Stille og rolig kveld, satt ute til kl 24 og følte den herlige varmen.  En god natts søvn.

 

trim 

 

Dag 20, 9.juli

Poros-Angistri, 12 nm

Vi hadde god tid til neste etappe, så vi tok det rolig på morgenen, med frokost og bading, kaffe og enda mer bading.  Til og med en svømmetur helt inn til stranda fikk vi tid til, en avstand på ca 200m, fin start på dagen.  Vi håpet selvsagt på litt seilervind, gjerne fra øst i dag også, siden vi skulle nordover.  Men mest stille, og den lille vinden som var der, kom selvsagt fra nord, alltid motvind.  Etappen i dag var kort så vi gikk bare på lavt turtall, og hadde storseilet oppe for å ta de vindpustene som kom.  Da vi runda Methana Penisula dreide vinden, og vi seila slør mot sørspissen av Angistri, en av de minste øyene  her.  Her er kun noen få småbyer, men vi ville finne en rolig bukt hvor vi kunne overnatte.  I sundet mellom Angistri og den enda mindre øya Nisis Dhoroussa var det avtegnet ankringsplasser.  Det visste også grekerne, for her var det tyvetalls med båter i mange størrelser.  I neste bukt var det camping-plass, og mye musikk, men her fikk vi ikke tilfredsstillende ankerfeste.  Vi seila litt videre, og fant vår ”egen” bukt, og fikk godt ankerfeste i den myke sanden.  Vi sjekka også ankeret ved å dykke ned, alltid en fornuftig metode, om det lar seg gjøre.  Vi var ikke sikker på om dette var en god overnattingsplass, og ville vente til kl 20 for å se hvordan vinden ble.  Det ble nesten helt stille, og vi valgte å bli.  Vannet var oppe i over 32 gr her, og i luften var det nesten 40, så vi hoppet uti ganske mange ganger for å forsøke å avkjøle oss.  Middag i cockpitten igjen.  Da sola gikk ned, og det ble litt kjøligere, benytta vi anledningen til å begynne å pakke for morgendagen.

 

solnedgang

 

Dag 21,  10.juli

Angistri- Kalamaki, 22 nm

God tid i dag også.  Det var stille og rolig hele natta.  Ved 9-tiden begynner båter å komme utover og finne seg plass i buktene.  Vi spiser frokost og tar en morgendukkert, herlig!!.  Ved 11-tiden setter vi kursen mot Kalamaki, først nordover forbi Angistri, så dreier vi øst og går langs Aigina.  Her er det mye trafikk med diverse ferger og hurtigbåter.  Vi ser også skipene som ligger på reia utenfor Pireus, der vi gikk forbi for 3 uker siden, rundturen var ferdig.  Lite vind til vi var 5 nm fra Kalamaki, da fikk vi fin slør og motoren kunne stoppes igjen.  Ikke så mange båter ved kaiene nå, det er jo søndag, og også en populær dag for å ta ut charterbåtene.  Vi fant greitt vår plass. Diesel måtte også fylles, enda 108 l hadde vi brukt.  Pris på diesel var ca 1 Euro pr liter, ganske dyrt. Utsjekk gikk raskt, og vi tok med oss badetøy og gikk mot stranden som ligger rett utenfor marinaen.  Der var det mildt sagt fullt! Nesten ikke en kvadratmeter igjen av plass, bare en liten flekk til å legge fra seg håndklærne og tatt seg et bad.  Avkjølende, men ikke spesielt friskt, her lukta det ikke godt, og vannet var heller brunt.  Vi satte oss ved et bord og så på alle folka.  Middagen ble også inntatt her.  Når klokka nærmer seg 2030 begynner det å bli litt mer svalende, og vi gikk for å ta resten av rengjøringen av båten, i hovedsakelig utvendig.  Etter en dusj prøvde vi å få oss litt hvile, men diskoen var lett hørlig, og det ble ikke så mye søvn.  Klokka 3 stod vi opp, tok bussen mot flyplassen og sjekket inn.  Turen hjemover gikk uten noen forsinkelser, og på Torp slo varmen igjen mot oss.  Flott sommervær i Norge også, 25 gr.

 

Oppsummering:

Vi valgte å gå gjennom Korintkanalen denne gangen, og komme oss rundt Peloponnisos.  Korintkanalen er spesiell, og en opplevelse i seg selv, men prisen for å komme gjennom (96 Euro for 12 m båt) smaker mer enn det er verdt.  Dette ga oss også muligheten til å se øyene i det Joniske hav, noe som var en veldig fin opplevelse.  Her er det grønnere og frodigere enn i Cyckladene, og mer variasjon i naturen.  Mange flotte bukter og nydelig vann.  Vinden var på denne turen var ikke så sterk, vi merket lite av Meltini’en.  Det var stille om morgenene, vinden kom ca kl 12-14, mest fra N-NV.  Skal man ikke så lange avstander, er det lurest å ta det med ro om morgenen, bade og kose seg,  og så sette seil lengre ut  på dagen.  Øyene i Joniske Hav er vel verdt besøket, vi kunne gjerne brukt enda mer tid her, enda mange nydelige steder å besøke.  Fastlandet, dvs Peloponnissos, har ikke så mange flotte havner å by på, og det er lengre mellom de store opplevelsene, men mange historiske steder som er verdt et besøk.  Landskapet er nesten som i Norge, høye og steile fjell, og mye ubebodd natur.  Vi hadde sol hver eneste dag, temp mellom 30 og 40 gr, og ikke en dråpe regn. Sjøen holdt en temp mellom 28 og 33 gr, iflg vårt termometer.  Vi hadde trodd det ville bli vanskelig å få sove i det varme været, men det gikk overraskende bra.  Ligger man utenom havner lufter det litt mer enn i stille marinaer, og med det rolige været vi hadde, var det ikke vanskelig å finne beskyttede bukter.  Sesongen hadde enda ikke begynt for fullt, og det var stort sett ikke vanskelig å finne plasser.  Vi ser allerede fram til neste tur, men først blir det seiling her hjemme langs vår egen kyst.

 

Tilbake til Reisebeskrivelser