Tur til Karibia mars 2011

Windward Islands (Martinique - St. Lucia - St. Vincent - Bequia -Tobago Cays - Petit St. Vincent - Martinique

Bjørn -Petra - Ria - Henri

Totalt 315 nm

 

TILBAKE TIL REISER

Dag 1, 4. mars

Reise fra Torp til Amsterdam, Paris (Charles De Gaule), Paris (Orly) og Marrinique.  Framme på flyplassen ca kl 2130, tok taxi til Le Marin, ca 40 minutter.  Ut med kofferter og leting etter båten.  Kiriacoulis har plasser ytterst på piren, og det var ikke så godt å se, men vi fant båten til slutt.  Oppakking kofferter og plassering av klær og matvarer tok lang tid, og etter "jobben" ble det en fortjent drink i cockpit før vi redde opp køyene og prøvde så å få sove i varmen.  Båten var denne gangen en Jeaneau 395, med to bad og to ratt.

  Petra og Ria pa flyplassen    

Dag 2, 5. mars.  Le Marin -Grande Anse D'Arlet, 16 nm

Det ble ikke så god søvn, pga varmen som var ganske forskjellig fra det vi kom fra.  Alle tidlig opp, og til markedet like i nærheten for litt handling av ferskvaremat og drikke.  Her er lite med supermarked, men fikk likevel kjøpt litt drikke og grønnsaker.  Etter handlinga sjekket vi inn, noe som gikk ganske enkelt, selvom de måtte smøre noen vinsjer før vi kunne dra.  Ut fra den store marina, forbi hundrevis av oppankrede båter på reia og ut mellom ledebøyene.  Satte seil tidlig og seilte i fin NØ vind langs kysten av Martinique.  Vi fant en fin bukt som vi ankret opp i.  Da merket vi at ankerkjettingen var svært rusten og kilte seg lett fast i vinsjen når den kjørte kjettingen ut.  Dette kunne vi ikke leve med, så vi bestemte oss for å gå tilbake til Le Marin etter at vi hadde vært på karnevalet i Fort de France, som var målet vårt.  Etter hvert fikk vi godt ankerfeste, og kunne ligge trygt.  Her ble det bading i deiligsjø, 28 grader!  Det lå mange båter i denne flotte bukta.  Åpent mot nord, men godt beskyttet mot vinden som stort sett alltid er fra Nord eller Nord-Øst.  Mørket kommer brått kl 1900. Vi hadde deilig middag i båten, og videre en trivelig kveld, men ble fort trøtte etter mye sjø og sol.

 Le Marine Her er basen vår, Le Marin på Martinique

Marked  Marked på Martinique

Petite Anse   Petite Anse

 

Dag 3, 6.mars, Grande Anse D'Arlet - Anse Mitan, 8 nm

Tidlig våkne alle sammen, og opp etter en ganske god natts søvn.  Selvfølgelig et deilig morrabad før frokost.  Bare avslapping og bading, snorkling og soling.  Mye å se på bunn her i forhold til Middelhavet.  Da vi skulle heise opp ankeret virket plutselig ikke fjernkontrollen mere!  Enda godt vi ikke har kommet lengre på turen, for nå må både kjetting og ankerkontroller byttes før vi seiler lengre sør.  Vi fikk operert ankervinsjen ved å bruke hovedbryteren.  Vi gikk for motor videre til Anse Mitan, og ankeret slippes ut manuelt og i fritt fall.  Her ble det lunch og enda mere bading.  Damene svømte inn til stranda, ca 400 m, mens Henri og jeg satte jolla på sjøen og testet motoren.  Vi satte oss på en strandbar og nytte livet med en kald øl, etter å ha sett på landsbyen, som ikke var noe særlig å snakke om. Tidlig kveld igjen, sol og varme og sjø tar på.

 Fort de France Fort de France Fort de France

 

Dag 4, 7. mars, Anse Mitan - Fort de France, 3 nm

Tidlig opp og godt uthvilt etter en god natts søvn, for her opplevde vi nesten ikke svell. Masse bading og svømming før vi gikk den korte distansen rett over bukten til hovedstaden på Martinique, Fort de France.  Det finnes ikke havner på øyene her, så alle ligger oppankret og bruker jolla for å komme til land.  Det var veldig varmt, så vi tok et bad før vi dro på land.  Her er det slettes ikke så klart vann, det er tydelig at mye utslipp går rett i sjøen uten rensing.  Alle tok med ryggsekk og dro på land og inn i byen.  Her merket vi hvor varmt det egentlig var, når vi gikk i le av alle bygningene.  Vi hadde fordelt på oppgavene med handling, og så oss samtidig rundt i byen. Ikke noe spesielt sjarmerende by.  Banker og butikker stengte tidlig pga kveldens karneval.  Tilbake på båten ble det god suppe, med påfølgende soling og avslapping før vi igjen tok jolla til byen.  Det er en meget flott og forseggjort dinghy-dock her.  Karnevalet hadde startet med mye musikk og støy, med lettkledde damer og menn.  Men vi ble ikke særlig imponert av opptogene, det var lite stas og ikke noe særlig godt organisert,mest støy, så vi ble ganske skuffet over hele karnevalet.  Det var utegrilling og servering, og vi bestilte kjøtt, fisk og kylling.  Maten var enda skuffelse! Dårlig og seigt kjøtt, og til en pris på 40 Euro!  Muskken fortsatte hele natta, men vi forsøkte å sove med solide øreplugger. Musikken holdt på til kl 05!

   

jkarneval  karneval

                                                       

Dag 5, 8. mars. Ford de France - Le Marin, 28 nm

Tidlig oppe i dag igjen.  Etter frokost heiste vi opp ankeret og dro mot Le Marin igjen.  Flott vær i dag også! Vi kunne seile en god del av distansen, men fikk for mye motvind etter å ha passert Diamond Rock, så vi måtte ta et par slag.  Vi fikk plass ved piren "vår", og fikk tekniker til å bytte til ny kjetting, samt ny kontrollenhet til ankervinsjen.  Også her var det karneval i gatene, men ikke store greier, mest skriking og bråk. Rolig kveld.

 spiser  FdF dingy dock

Dag 6, 9. mars, Le Marin - Rodney Bay (St. Lucia), 22 nm

Etter en rolig natt var skipperen inne på emigrasjonskontoret og sjekket alle ut, samt handlet litt ferskt brød og fylt opp dieseltanken og vanntankene.  Vi erfarte at det gikk veldig fort å bruke ferskvannstankene, selv med 360 liter, når 4 personer skal skylle og dusje seg, og oppvasken skulle tas flere ganger pr dag.  Vi ble så enige om at vi skal bruke mest mulig sjøvann for oppvask, samt at dusj skulle gjøres etter siste bad.  Det er små muligheter for å bunkre både diesel og vann på disse øyene, så vi måtte holde god kontroll.  Vi satte tidlig seil ut bukta og satte kursen rett mot St. Lucia.  Vinden var varierende i dag, men vi fikk seilet hele distansen.  Midtveis hadde vi en del grov sjø,men heldigvis ble ikke våre gjester hverken sjøsyke eller redde.  Rodney Bay er en diger bukt helt nord på St.Lucia, omgitt av sandstrender og inn en smal kanal finner man marinaen og "byen" hvor butikker og imigrasjonskontoret ligger. I bukta ligger mange hundre båter ankret opp, i tillegg til alle som velger å gå inn til marinaen.  Det blåser hele tdien kraftig vind, men ankerfestet er bra.  Rutinene er at skipperne tar med seg alle pass og båtpapirer og drar til politi og toll for innsjekk av helemannskapet.  Det skal fylles ut skjemaer, stemples og kontrolleres, og selvfølgelig skal det betales en god del penger for både stemplene og i tillegg skatt for alle besøkende!  Men her tar de ikke kredittkort, kun cash US dollar eller Karibisk dollar), og det hadde ikke skipperen med seg, og i tillegg ville ikke minibanken betale ut noe på de kortene som jeg hadde med meg.  Hva gjorde jeg så? Jo, tok jolla tilbake og badet videre og koste oss.  Innsjekking får vi ta et annet sted.  Vinden stilnet på kvelden, og da fikk vi føle hvordan sjøen fra nord kom inn i bukta og gjorde det helt umulig å sove.  Båten la seg med siden mot sjøen, og det rullet noe forferdelig!  

Diamond Rocks     slorseiling

Diamond Rock

 

Dag 7, 10.mars, Rodney Bay - Marigot Bay - Soufriere, 20 nm

Forferdelig natt for alle, så vi stod ekstra tidlig opp og dro før det ble lyst. Gikk langs kysten og inn i helt rolige Marigot Bay for innsjekk.  Marigot bay er en godt beskyttet bukt med smalt innløp.  Innerst er det ikke lov å ankre, kun bruke utlagte bøyer som de vet å ta seg godt betalt for. Nydelige omgivelser her, med flotte hus i åssiden og tegn på god økonomi her.  Det så vi også på butikkene på land.  Vi fikk "hjelp" til å fortøye i en bøye, noe som kostet oss 40 EC, dvs ca 160 Nok for to timer!  Innsjekking (og utsjekking samtidig) til St. Lucia kostet oss 75 EC.  Vi motorseilte videre sørover, og flere mil ut fra Soufriere ble vi møtt av "bøyegutter" som ville hjelpe oss å fortøye.  Her er det ikke mulig å ankre opp selv, men kun bruke utlagte bøyer.  Det er forsåvidt OK, for i de aller fleste tilfellene ligger man da trygt, og ganske nær land.  Guttene hjelp oss til den bestebøya i bukta, helt inne ved fjellveggen i nord der marineparken begynner.  De krevde 20 EC for dette,og vi trodde dette også var for  leie av bøye, men neida, seinere kom parkvesenet og krevde ytterligere 30 EC for å låne bøya.  Bøyeguttene er kun for å hjelpe båtfolket, noe man egentlig kan la være, vi klarer med letthet å fortøye i en bøye selv.  Dessuten sa parkfolka at det holdt å gi dem 10 EC.  Vi merker mye fattigdom her, og alle gjør hva de kan for å tjene litt penger.  Turister er det de lever på, men det er lett å bli lurt også, så vi var skeptisk til de fleste.  Naturparken var merket på kartet med gode snorkelmuligheter, men vi ble litt skuffet her.  Sikten var langt fra det vi hadde forventet, ikke 10 m en gang.  Seinere tok vi jolla til stranda for å strekke på beina.

 Rodney bay Rodney Bay  

marigot bay    

 

Dag 8, 11. mars, Soufriere - Petit Byahaut (St. Vincent), 43 nm

Her hadde vi også en del svell på natta, så igjen tidlig opp etter en ikke for god natts søvn.  Lite vind i dag, og mye overskyet vær, men sjøen var ganske rolig.  Vi motorseilet videre sørover, og begynte kryssinga av sundet over til St. Vincent. Ikke så gode seilingsforhold i dag, men den siste biten inn til den første byen gikk i fin fart med seil.  Chataubelar er en fattig liten landsby, uten noe havn, bare dårlige ankringsforhold og sjø rett inn, men mulighet for innsjekking til St.Vincent og Grenadinene.  Vi ankret opp og Bjørn og Henri tok jolla inn til land.  Henri passet jolla, mens skipperen tok turen til politi og imigrasjonsmyndighetene.  Mye fattigdom, men blide folk likevel.  Betalte hele 260 EC (ca NoK 1040) for innsjekk og seilingspermit!  Vi kom oss så fort mulig vekk fra denne plassen, og fant en liten bukt for oss selv lengre sør på øya, ved byen Layou.  Her lå vi helt alene, i en bukt med ett hus og fine palmetrær i svart sand på stranda.  Idyllisk sted, og nydelig kveld med solnedgang og siden måneskinn.

   Le Pitons  

 

Dag 9, 12 mars, St. Vincent - Bequia, Friendship Bay, 19 nm

En rolig natt.  Tenkte ikke på at siden vi lå alene var det fare for tyveri eller pirater. Alle sov godt, og kl 07 var vi oppe igjen.  Enda mere bading, og henting av ferske bananer og kokosnøtter fra land.  Vi la ut fra St.Vincent med motor for å gå over sundet til nest øy som er Bequia.  Rolige forhold med lite sjø, men heller ikke seilervind.  Vi ankret opp i Admiralty Bay rett utenfor hovedstaden Port Elisabeth.  Her ligger en liten tankbåt hvor man kan få kjøpt diesel, vann og annen drikke.  Vi bunkret vann og diesel.  Etterpå ankret vi opp, da de skulle ha 40 EC for å bruke bøye her inne.  Det ligger hundrevis av båter, tett i tett her også. Skipperen passet båten mens resten av mannskapet tok jolla til land for å handle litt fersk mat.  De kom tilbake med veldig lite, da de fant prisene her alt for høye.  Vi gikk videre for motor og seil, rundt øya til sydsiden, forbi den lille flyplassen og til Friendship Bay.  Her lå ca 20 båter.  Godt beskyttet bukt, men ikke så veldig pittoresk sted.  Det skyet til og vinden tok godt i båten,men godt ankerfeste.  Seinere på dagen også litt regn.

 bat cave  

Dag 10, 13.mars, Friendship Bay

Det blåste ganske kraftig i dag, og vi besluttet å bli her ei natt til, og benytte tiden til å se oss rundt litt på Bequia.  Vi leste i noen brosjyrer at det fantes en skillpaddefarm på øya, og de ville alle se.  Jolla til stranda og låste den i et tre.  Vi fikk hotellet til å bestille en taxi til oss.  Hotellet eies forøvrig av en svenske.  En åpen taxi kom, og vi avtalte pris for all kjøring.  25 minutter etterpå på til dels smale veier, var vi på andre siden av øya og på skillpaddefarmen.  Mannen som driver dette forklarte om livsløpet til skillpaddene, helt fra de var egg til han slapp de ut etter 5 år.I karene hans var det ulike årsklaser som svømte rundt.  Vår sjåfør var også vår guide, og fortalte historier fra øya, og forklarte oss om plantasjene osv.  Han kjørte også innom Port Elisabeth igjen, for vi skulle ta ut penger og kjøpe ferskt brød.  Vi tok lunch på hotellet og slappet av i deilige liggestoler helt til sola var i ferd med å gå ned. Middagen ble i båten seinere.  En flott dag.

    

 skillpaddefarm      

På skillpaddefarm på Bequia

Dag11, 14.mars, Friendship Bay - Mystique - Canouan, 23 nm

Rolig natt, og etter frokost var vi av sted kl 0830. For seil helt til Mystique, flott slørvind hele veien.  Vi la oss i bøye, da det er ankring forbudt her.  Vi badet og koset oss.  Svømte til land for å gå ut på revet, og der så vi masse utrolig flotte fisker. Mystique er øya hvor bl.a. David Bowie har "hytte", og damene ville veldig gjerne på land for å se på dette, og legge et personlig brev i hans postkasse, men da vi oppdaget det ble krevd inntil 200 EC (800 Nok) for å ligge her ei natt, pakket vi straks sammen og forlot bøya.  Det kom ikke folk ut og krevde penger tidlig på dagen, men taktikken var vel at de ventet til det ble såpass seint at folk ikke kunne dra videre pga mørket. Vi la kursen videre sør, og for seil til Charlestown som er hovedstaden på Canouan.  Bukta er ganske åpen mot nord, og det kommer lett svell inn her når vinden løyer.  Vi skulle på land og handle litt igjen, men fikk besøk av en lokal fisker som kom svømmende med et nett fylt med lobster.  Ria ble helt i fyr og flamme og ville kjøpe alt! Hun fikk ca 10 lobster for 90 EC.  Ikke visste hun hvordan de skulle tilberedes, men fiskeren forklarte.  Det ville ta mange timer å få kokt alt, så Ria ble igjen i båten mens vi andre tok jolla inn til et flott hotell som hadde jollekai.  Her er også en base for et charterselskap.   Også her er det ganske dyrt å handle,og utvalget er ikke så stort.  Det billigste man kan få er tydligvis rom, iallefall samme pris som for cola.  Da vi kom tilbake til båten var nesten all lobster kokt ferdig, og Ria hadde laget til et fantastisk måltid til oss.  Heldigvis visste Bjørn hvordan de skulle deles og spises, og alle fikk et kjempemåltid som vi snakket om mange ganger etterpå.  Det blåste som vanlig ganske mye, og vi hadde en urolig natt, men ankeret holdt godt.

 Mystiq Island  lobster

 

Dag 12, 15.mars, Canouan - Tobago Cays, 7 nm

Vi hadde i større eller mindre grad hele tiden lurt på når vi endelig kunne komme til det "virkelige"Karibia!  Enda hadde vi ikke følt av vi var der, så i dag var forventningene store da vi skulle seile til Tobago Cays.  Dette stedet omtaler "alle" som virkelig Karibia,  Vi hadde en fin seilas over turkisgrønn sjø og koraller.  Utrolig klart vann her, og stedet levde opp til sitt ry.  Vi ble "geleidet" av en jollemann til et passende sted der vi slapp ankeret på 4 meter.  Sanden er myk og ankeret graver seg lett ned, og holder godt.  Tobago Cays er hestskoformet digert rev med noen små holmer med sand og palmer.  Det er åpent rett ut mot Atlanterhavet, men revet demper all sjø, så det er rolig her, men vinden blåser stort sett alltid inn fra øst. Ganske spesiell følelse å ligge her, men man er aldri alene, her finner hundrevis av båter ankringsplass hver dag.  Henri kjørte med jolla oss andre inn på den nærmeste sandholmen hvor det er markert med bøyer hvor skillpaddene lever.  Ut mot Atlanterhavet er det skarpe rev som man må passe seg for, men et fantastisk sted å se fisk.  Vi snorklet på lesiden, og så raskt flere digre skillpadder rett under oss.  Vi svømte sammen med disse i lang tid og beundret de, uten at det lot til at dyrene enset oss.  Noen var vel nesten en meter lange.  Plutselig kom det også 4 store rokker svømmende rett under oss, og det fikk hjertet til å hoppe fortere.  Elegante fisker!  Også mange andre flotte fisker var å se her, fantastisk sted!  Det riktige Karibia,var vi alle enige i!

Tobago Cays    

     

    

   

  Øgle

 

Dag 13, 16.mars, Tobago Cays - Union Island, Chatham Bay, 12 nm

Selv om det blåser hele natta blir det lite svell her, da båten hele tiden ligger mot vind og sjø, så alle sov bra.  Igjen måtte vi bare ut i den klare sjøen og se på all de flotte sjødyrene.  Seinere seilet vi videre til Mayreau og ankret opp i Saline Bay for lunch.  Her lå kun noen få båter.  Vi tok jolla til stranda, en veldig lang og flott sandstrand her.  Her er det heller ikke godt beskyttet mot nord, helt åpent, men vinden kommer nesten alltid fra Øst eller Nord Øst, så normalt ligger man trygt.  Vi la oss under noen palmetrær og solte oss.  Badet en del i den varme sjøen også.  Plutselig kom det et forferdelig regnvær, og vi måtte søke ly under noen stråtak.  Seinere seilet vi enda litt sørover, til Union Island, og ankret opp i Chatham Bay.  Dette er et kjent stoppested for båtfolk, og mange nordmenn har etterlatt flagget sitt her til de lokale barene.  Stedet har en lang strand, og på land er det 7-8 barer som kan lage mat.  Det er ikke elektrisitet eller vann her,men de innfødte bruker ved og oljelamper.  Da vi skulle på land fikk vi ikke startet motoren til jolla, og vi var i ferd med å drive av.  Rodde og slet for å komme inn til stranda.  Der fikk vi hjelp av noen lokale til å fylle litt bensin på tanken.  Ria avtalte med noen at vi skulle spise barbeque der i kveld, og bestilte fisk, kylling, salat, ris osv.  Vi dro på land tidlig for å få mat,men det tok lang tid før den ble ferdig, og mørket kom også.  Ventetiden ble brukt til å lage musikk med banjo, gitar,trommer og colaflaske.  Vi spiste godt i lite lys fra oljelampene.  På kvelden begynte det å blåse mere, og fallvinder fra de høye fjellene rundt gjorde det temmelig ukomfortabelt i båten, som jaget fram og tilbake og rykket i ankerkjettingen.

 Chatham Bay    

  

Salina Bay  

 

Dag 14, 17. mars, Chatham Bay - Tobago Cays, 17 nm

Opp tidlig etter lite søv, og satte seil sørøst,  ned mot Petit St.Vincent og Petite Martinique.  En flott seilas, sol og deilig vær.  Ankret opp ved Petit St. Vincent på 7 meter.  Mange båter ligger her også.  Det er ikke så store øyer, men tydeligvis ganske populære. Litt lunch her før vi seilet videre mot Union Island og Palm Island hvor vi ville ligge for natta.  Men vi fant  ikke ankringsplassen så veldig god eller attraktiv, så vi gikk derfor videre til Tobago Cays igjen  Nå kom vi inn fra andre siden enn sist, men fant veien mellom revene.  Det er bare å ta det rolig og holde utkikk, og selvfølgelig følge godt med på kartet og på plotteren.  La oss til ankers i sundet mellom Petit Batau og Petit Rameau.  Jolla til lands for å gå tur på den lille sandøya.  Deilig dag her ute, herlig sand og varm sjø.  Det er litt trafikk i sundet her, men ankerfestet er like godt som lengre ute ved revet.

    

 

Dag 15,  18. mars, Tobago Cays - Bequia (Admirality Bay), 25 nm

Rolig natt med god søvn.  Hadde striregn på morran, men det går fort over her.  Satte seil og fant veien ut av hesteskorevet, mellom to sandbanker.  Flotte seilerforhold hele dagen, med vind 15-18 knop, og fra bra retning for oss.  Stort sett sol hele dagen.  For motor siste strekk og inn til Port Elizabeth.  Vi ankret opp i en bukt et godt stykke fra byen, og tok et deilig bad.  Fortsatte inn til byen hvor vi ankret opp mellom alle bøyene, på 11 meter.  Jolla til land for å handle proviant, samt sjekke ut fra Grenadinene, noe som gikk greit.  Vi trengte også mere cash.  Ria og Henri dro på land etter middagen igjen, for å høre på lokal musikk.  Hele natta fortsatte musikken, og utrolig høyt, med mye skriking bråk.  Dårlig med søvn denne natta.

                                  

Dag 16, 19. mars, Admirality Bay - St. Lucia, 50 nm

Tidlig opp og av sted.  Fine seilerforhold til å begynne med, men måtte hjelpe til med motor på slutten.  I sundet mellom Bequia og St.Lucia går strømmen sterkt fra øst, noe som må korrigeres med seilt kurs for å nå målet. Vi skulle egentlig sjekket inn enda en gang her, og betalt igjen "turistskatt" og seilingstillatelse, men vi ble enige om at vi skulle ta sjansen på å ikke gjøre dette.   Fikk hjelp til å finne og fortøye i en bøye mellom Petite og Gros Piton. Her er det flotte snorkelområder, og en flott utsikt til de høye, bratte pitonene.  Vinden stilnet helt utover kvelden, og vi hadde en nydelig kveld i cockpiten.  Vi gjorde en avtale med bøyeguttene om tur dagen etterpå, til vulkan og varme kilder bl.a.  Etter som vinden løyer merker man alltid at svellet kommer inn fra nord, da svært få bukter er beskyttet i denne retningen.  Nok en utrolig urolig natt, med rulling og lite søvn.  Mannfolka orket ikke ligge i lugarene, så vi tok med oss et pledd og sovnet i cockpiten.

Soufriere   Vulkan

   

  

Varme kilder  

    

 

Dag 17, 20. mars, St. Lucia - Rodney Bay, 17 nm

Petra fyller 50 år i dag, og vi ville finne på noe spesielt, derfor avtalte vi turen til land.  Ble som avtalt hentet kl 09, og med båt til Soufriere hvor en taxi ventet på oss.  Først til vulkanen hvor vi fikk en omvisning av en guide.  Etterpå var vi innom en coco-plantasje hvor vi ble vist hvordan man laget kakao og også utnyttet kokusnøttene.  Hele området er opprinnelig en gammel plantasje hvor det bodde mange mennesker.  Interessant omvisning her.  Så gikk turen til "varme kilder", et lite fossefall med varmt svovelholdig vann, samt et lite basseng hvor man skulle få helsebringende effekter.  Ikke så veldig imponerende akkurat.  Taxien kjørte på smale bratte veier hvor vi så den siste orkanens ødeleggelser av veier og skog.  Tilbake i byen ble vi kjørt ut til båten igjen.  Her startet en krangel med våre "guider" da de ville ta seg uforholdsmessig mye for en ekstra avstikker vi hadde gjort til coco-plantasjen.  Det hele endte med at vi måtte punge ut med yttterligere 40 EC for hver person, i tillegg til de allerede 400 totalt vi hadde blitt enige om!  Vi forlot bøye med en gang, da vi nok en gang kjente at svellet begynte, og det orket vi ikke en natt til!  Det ble motorseiling langs kysten av øya, i stadig mere motvind og motsjø, og det gikk sakte nordover.  Førsk kl 1800 kunne vi slippe ankeret i Rodney Bay en gang til.  Vinden roet seg ettter hvert, men ikke så mye at vi fikk svell, så denne natta ble ganske rolig.

     

Dag 18, Rodney Bay -  Martinique, 23 nm

Endelig en god natts søvn igjen.  Det har ikke vært for mange av de, enten er det svell som gir rulling av båten, eller så er det fallvinder som river og kaster på båten.  Hadde båtlivet vært på denne måten hele tiden, tror jeg vi hadde gitt opp dette livet, dessverre!  Tidlig opp og av sted.  Motorseiling langs nordkysten av St. Lucia før kursen ble lagt mot Martinique.  Men den var ikke så veldig gunstig, samt at strømmen også her kommer fra øst, noe som gjorde det umulig å holde ønsket kurs.  I steden for Le Marin, ble det ankring på 5 m i en flott bukt ved en liten by som heter Petite Anse.  Måtte gå for motor i sterk motvind de siste 2 milene,  men det roet seg utover dagen.  Tok jolla til land og hadde god lunch på stranden.  Det er lett å se at vi nå igjen er i EU.  Levestandaren er mye høyere her enn på de fleste andre øyene, og det tiltalte oss mere.  Her er en rolig badelandsby, med en flott strand og spennende snorkelmuligheter.

 

                   

 

Dag 19, Petite Anse - Le Marin, 14 nm

Også i natt fikk vi føle fallvindene fra fjellene rundt, men ankeret holdt godt, og alle fik en god natts søvn.  En rolig og avslappende dag på stranda med bading og snorkling, fantastisk klar sjø her.  Det ble motorkjøring tilbake til vår base i Le Marin, da vi hadde 15-20 knops motvind.

       

 

Dag 20, Le Marin - Saint Anne - Le Marin, 8nm

En rolig natt i marinaen.  Dette er vel det eneste stedet på øyene her som tilbyr et marinaanlegg.  Litt overskyet vær i dag, men vi motret rundt revet og til en stor bukt ikke langt unna.  Mye vind, men deilig vann å bade i.  Ria og Henri tok jolla til stranda.  Returnerte til marinaen ut på dagen, og hadde pizza på restaurant om kvelden.

 

Dag 21, Le Marin område, 6 nm

Etter nok en rolig natt gikk vi den siste dagen til en bukt nærmere marinaen, hvor vi ankret opp på 7 m, og omgitt av mangroveskog.  Her var ikke sjøen så klar, så det var ikke så spennende å bade her.  Deilig og varmt hele dagen.  Tilbake til marinaen hvor vi skulle fylle diesel, men stasjonen stengte akkurat når vi skulle legge til. Så det måtte vi vente til med dagen etterpå.

 

Dag 22, hjemreise for alle.  Først til Orly-flyplassen i Paris, så med buss til Charles de Gaule, og videre til Amsterdam og så til Torp.  En lang tur!

 

Erfaringer og tanker om seiling i Karibia:  Vi er glade for at vi endelig fikk anledning til å seile her, men finner det ikke så attraktivt at vi vil bruke 3 uker over Atlanteren med vår egen båt, for så å tilbringe 4-5 måneder der borte.  Vi fant det problematisk å proviantere slik vi ønsker det, vanskelig med tilgang til å fylle vanntankene, samt diesel.  Vi fant vel faktisk kun ett sted på de øyene vi var at vi kunne fylle vann (bortsett fra Le marin), og det  var i Admirality Bay.  Vi fant ingen andre marinaer enn Le Marin på Martinique, og da blir det hele tiden ankring eller bøye, i stort sett ubeskyttede bukter, noe som gjør at de er utsatt for enten sterkt vind eller svell.  Vinden var hele tiden stort sett konstant, fra N til NØ, og det gjør det forutsigbart med hensyn til ankring.  Ankerfeste er stort sett veldig godt på de stedene som pilotboken beskriver. Utvalget av proviant er mye dårligere enn det vi er vant til fra Middelhavet, og prisene er stort sett ganske høye.  Mye fattigdom å se, og på nesten alle øyene var det stadig mas etter penger, men folk var blide, og var høflige dersom de ble behandlet med respekt.  Å leie båt i Karibia tilsier en lang tur fra Europa, og til en ganske høy pris også.  Vi har nå prøvd en del av området, og er fornøyd med det. Turer til varmen blir nok heretter i Middelhavet, som vi syns har mye mere å by på, selv om vi ikke opplever så flotte strender og palmer og konstant varme som i Karibia, mens derimot erfarer vi at været er vel så stabilt i Middelhavet.  Vi savnet koselige små byer med muligheter til å legge båten til og gå på land i.