Vår første tur.

Fra Kalmaki og rundt i Cycladene

Totalt 402 Nm

Den første turen  med ORYX

Vi som reiste: Bjørn  Sætervik og Petra Straatman, samboere fra Sandefjord, Ivar Overdijk og kameraten Vegard Hynne, begge fra 8.klasse Ormestad skole

 

Dag 1: 27.april.  Sandefjord- Athen (Kalamaki)

Denne turen hadde vi planlagt i god tid, lest pilotboka og sett oss ut steder og øyer vi ville besøke.  Turen som vi planla skulle gå fint på 7 dager, mens vi hadde nesten 2 uker på oss, så vi tenkte at det ville være passende første gangen.

Ivar på 13 år hadde fått fri fra skolen, og for at han også skulle ha selskap på denne turen hadde vi bedt med oss Vegard, Ivars skolekamerat.  Det var meget vellykket!  Guttene kosa seg veldig, og kunne nyte skolefri.  Deres oppgave fra skolen var å skrive dagbok fra turen.

Vi valgte første fly fra Torp, kl 0655

Vi syntes det tok så lang tid før vi endelig var framme på flyplassen i Athen, men enda verre skulle det bli i bussen!  Endelange køer og vegarbeid!!  Det er tydelig at grekerne så langt fra er klare til å ta imot innrykk til OL enda!

                                                                  

Men endelig kunne vi entre ORYX!!…Båten ble sjekket ut, alt OK.  Vi måtte selvfølgelig proviantere også, fant et supermarked i en veldig travel gate.  Det ble runde på runde med handlevogna, og til slutt var den fylt til over toppen med varer og en kassalapp på over en meter!!  Vi fikk alt stua bort, har enda plass for mat for flere uker!  Deretter måtte vi ha mat, og første restaurant var italiensk, og pizza og suppe.  Tidlig mørkt her, og vi var stuptrøtte, så første natten var i havna i Kalimaki.

Kalamaki Marina

Dag 2: 28.april,  Kalamaki- Aegina, 20 nm

 Vi våknet tidelig og uthvilt og spente på hvordan vår første seilas skulle være. Vel ute av havnen fikk vi seilene opp!!! Jippi, det gikk greitt og var lettvindt med rullestorseil og rullegenoa! Vi seilet av sted med mål for Aegina den nærmeste øya til Athen, men vinden var rett imot, så det ble bare kryssing, men vi følte at dette var livet!!

Vi fant ut at skulle vi komme fram til Aegina innen rimelig tid fant vi ut at motor måtte startes, og dermed motorseiling.  Havna hadde god plass, men dårlig ankerfeste…

Dette skapte god underholdning for de andre som allerede hadde kommet inn og fortøyd!! Herregud, det ble sikkert 20 runder før vi fikk feste og bakka ordentlig inn til land, og med god hjelp av noen sveitsere ble vi fortøyd!! Endelig!  Like ved havna var det en liten badestrand som guttene ville prøve, selv om det blåste en del, og temperaturen i sjøen var ca 19 grC.  Oss voksne rusla rundt og kikka på byen, de fleste butikkene var stengt på denne tiden, kl 17, men en veldig hyggelig by med mange barer og restauranter. Etter en deilig biffmiddag i båten  forberedte vi oss til en stor begivenhet, Nederland-Hellas i fotball…. Klart vi måtte se.. satt på bar og  spiste is og kikka..litt vin og øl også….kampen gikk som den måtte…selvfølgelig stor seier til Nederland!! Tiden flyr så det betyr at vi må legge oss . I morgen en ny dag….

Dag 3: 29.april,  Aegina-Poros, Russian bay, 20 nm

Vi ble vekket av litt bråk ute så vi sto opp tidlig, mens guttene sove videre. Natten hadde vært rolig, både på land og i sjøen. . Det gikk lettere å ta ankere opp, vi brukte kun 10 min!!! Nydelig vær, bare noen fiskebåter var ute og dro garna sine så tidlig.. Vi motorseilet helt til vi kom fram til bukta vi hadde valgt ut, Russian Bay, en deilig badebukt nord-vest på Poros med fin sandstrand. Det var ikke noe vind og vi sjøsatte jolla og guttene fikk sitte der og lese Donald Duck..  Det var enda tidlig på dagen da vi kom fram til vår første bukt .

ivar

Bading på Poros

Guttene hoppet i havet med en gang de fikk våtdrakter på seg, de syntes det var kaldt i sjøen, men temperaturmåleren viste likevel 19 grC.  Etter en liten matbit rodde vi alle i land, slappa av i sola og bada.  I den deilige sanden fikk vi sparka litt fotball også. Russian Bya kan nås med scooter eller bil fra Poros by, og er en populær strand både for de innfødte og turister.  I bukta er det også noen ruiner av en gammel kirke.  Det var pølser og potetstappe på menyen i dag. Etter middagen prøvde vi fiskelykken, og Petra var flinkest, hun fikk en piggete fæl fisk som ble rista ut igjen . Det viste seg etter hvert at det var mye vanskeligere å få fisk i Greske farvann enn det vi var vant med fra vår fjord.  Ivar og Vegard bada og snorkla til langt på kvelden.  Etter hvert kom også noen andre båter og la seg til for natta der.  Vi hadde en nydelig kveld.

oryx poros

Havna i Poros

Dag 4: 30.april,  Poros-Hydra, 20nm

En båt med nederlendere ved siden av oss av hadde beachparty, og trance-musikk til langt på natt, men det forstyrret ikke oss så mye,  vi  sov veldig godt likevel.  Vi stod opp tidlig for en rask frokost.  Nå skulle vi til Poros by for å bunkre vann (vi hadde tømt den ene tanken nå, 150 L).  Været var flott, ca 22 grC i skyggen.  Vi gikk inn til kaia som om vi aldri hadde gjort annet.  Ut med ankeret og bakke raskt inn mot kaia, det er oppskriften!.. Petra handlet mens Bjørn fylte vann,  kostet oss 5 Euro, en helt vanlig pris for vannfylling, uansett hvor mye det blir brukt.  Guttene var stått opp i mellomtiden, og alle ønsket en runde i byen.  Poros er en travel by med masser av butikker og restauranter.  Hit kommer både ferger og hurtigbåter fra Pireus, så det er livlig i havna.  Flere norske turselskaper har også charterturer hit, men  på denne tiden var det enda forholdsvis stille her.  Natta i høysesongen kan være ganske bråkete, med utallige scootere med fri eksos som kjører fram og tilbake langs kaiene, der båtene ligger fortøyd.  I kanalen mellom Poros og fastlandet, som på det smaleste ikke er mer enn 150 m, er det mye trafikk, både av ferger, taxibåter og turister som oss. Men en flott opplevelse som vi anbefaler på det varmeste!  Dagens mål var Hydra.  Byen Hydra er kjent for sine kunstnere, flott havn (dog overfylt i høysesongen) og havnepromenade og et bilfritt miljø.  Kun esler brukes til all transport, utenom søppelbilen som er bensindreven! Vi hadde stille vær til å begynne med, men vinden kom og endelig fikk vi brukt seila igjen!! Blåste ikke så mye, men vi gjorde lett 6-8 knop, herlig!! Dette er livet!!  Vi fant ut at vi skulle sløyfe Hydra  by denne gangen, så det ble seiling på fjorden, helt til vinden døde ut igjen, skitt!!  Det ble bestemt at vi skulle oppsøke grottene på sørsiden av øya, bukter kjent for krystallklart vann.   Vi gikk langs øya på nordsiden og fikk se skikkelig tøff natur, men sukk…. vi fikk oppleve regn som bare økte på i en time, godt å ha biminitaket som nå også fungerte som paraply!  Vi fant i hvert fall bukta som heter  Ormos Nikolaos, ankret opp og fortøyde med en tamp i land.  Ivar og Vegard ville snorkle igjen, skikkelig flott og klar sjø her.  Naturen var mektig rundt oss, og de vulkanske bergartene som Hydra er laget av varierte i nesten alle slags farger.  Vi lå der nesten helt alene om natta, kun en gammel fisker i en liten båt var der helt til lyse morgen.  Sjøen og vinden var rolig hele natta, ikke engang svell fra sør.

 


  

oryx hydra

 

Ormos Nikolaos


Dag 5 , 1.mai, Hydra, Nikolas Bay- Spetses,  23 nm

Startet kl 8 denne morgenen også, nå var ruta lagt opp til Spetses, som skal være en blanding av Hydra og Poros.  Vi satte kursen 180 gr for å komme litt ut i havet for å få vind.  Seila ble heist og vi sløra av gårde i bra fart, herlig!!  Vi hadde bra vind en god stund, men etter hvert stilna det igjen.  Resten av turen til Spetses gikk for motor.  Vi ville legge oss i den gamle bydelen, og gikk inn for å kikke.  Det var en havn som ga meget bra le, men kun en smal plass der, alt var opptatt av det som så ut som lokale båter, både gamle og nye.  Stilig sted i hvert fall.  Vi måtte gå ut igjen for å finne et annet sted å legge inntil. Ved kaia lengre sør (der fergene legger til) var det bare en fiskebåt som lå, og  det var ganske mye sjø og svell der, og et mylder av taxibåter. Vi la oss alongside siden det var tomt for båter.  Vegard og Ivar hopet i land og fikk fortøyd ganske fint.  Men da kom havnepolisen og sa vi måtte legge inntil med hekken igjen.  Ja vel, tenkte vi, nå har vi jo så god erfaring med det likevel!  Det gikk lett, brukte litt fart og motor og Petra styrte ankervinsjen.  Mye svell langs kaia, og med taxibåter ustanselig fram og tilbake gjorde det sjøen urolig i tillegg, ikke akkurat et sted å være i lengre tid. Alle rusla inn til byen, masse folk siden det var 1.mai.  Grekere fra fastlandet besøkte tydeligvis denne øya, det så vi på alle de store ”Rib’ene” som lå fortøyd inne i byen  Vakker by, mange fine hus og bygninger, verdt et besøk.  Her er det også mer enn nok av restauranter og tavernaer. Vi rakk også en stor is til alle før vi dro videre.  Vi hadde lest om en bukt på nordvest-siden av Spetses som hette Ormos Zoyiorya .  Vi brukte for det meste motor dit.  En flott bukt å ligge i.  Ivar og Vegard snorklet inn til land og så masse fisk i det krystallklare vannet.  Vi tok oss alle en lang spasertur på land også. Dette er også en rolig og nydelig bukt, og sikkert godt besøkt i høysesongen, men vi var nesten helt alene her også.


spetses

 

spetses

 

Ormos Zoyiorya


Dag 6, 2. mai, Spetses- Kiparissi,  32 nm

Vi hadde sett en nydelig strand på et post-kort,  Agii Anargyri, og ville besøke den.  Med motorkraft kom vi fram.  Vi var alene båt som lå der.  Ivar og Vegard snorklet med drakter inn til land, Petra og Bjørn brukte jolla.  Vi gikk en lang tur og så på den fine naturen der. Det ble litt tid til å sole seg på stranden også.  Vi besøkte grotter.  Da det begynte å blåse opp ble det ganske travelt å ro ut til  Oryx igjen, men alt gikk bra.  Vi fikk seila en god del etterpå over fjorden.  Kiparassi er egentlig bare en stor bukt med bra ankringsforhold.  Her lå vi trygt for natta, det var jo helt vindstille.

Dag 7, 3. mai: Kiparissi- Monemvasia-Dhiakofti, Kithera, 55,5 nm

For motor ut fra Kiparassi med kurs sørover til Monemvasia, Ok tur langs kysten. Ikke mye å se, men spetaktulær natur med høye og bratte fjell stupende i sjøen, og med veien slyngende tett inntil fjellsiden.  Her hadde vi nok sittet med hjertet i halsen om vi hadde tatt en busstur  den veien. Nydelig vær hele turen,  bortsett fra at det var vindstille, men vi kosa oss i sola.  Monemvasia var en stilig by, med ”Gibraltarklippen” som blikkfang. De som går sørover langs Peloponnisos bør absolutt ta en tur innom her. Vi fikk fortøyd alongside i den lille ”marinaen” i sør.  Her er det lunt og man ligger trygt for natta.  Vegard og Ivar gikk til byen og handlet brød for frokost.  Vi fikk proviantert litt også.  Vi hadde tenkt på en lang seilas videre så vi måtte dessverre forlate denne flotte byen.  Turen langs kysten var en rolig tur for motor.  I hvert fall helt til vi rundet sørspissen av fastlandet, da fikk vi frisk bris (styrke 4-5) fra sørvest, og seila ble heist.  Vi surfa av gårde i opptil 8 knop, herlig!  Kursen var mot  Kithera og en havn på østkysten som heter Dhiakofti.  Det viste seg å bare være et fergeleie uten noen som helst aktiviteter eller attraksjoner.  Men vi fikk lagt oss inntil en lokal, skitten arbeids-båt der, dog med litt motvilje fra skipperen.  Vi fikk et engelsk par på utsiden av oss.  Om kvelden ble det aktivitet om bord her, det dukket opp en stim av store makrell som flere ønsket å fiske.  Men dessverre var ikke makrellen interessert i noen sluker. På dette stedet måtte vi velge om vi ville gå sørover til Kreta, eller gå østover mot Cycladene.  Etter å hørt på kulingvarselet (av de engelske) falt valget på østerled, mot Milos. Vi bestemte oss for å gå tidlig til sengs, for å kunne starte tidlig på den lange seilasen.

Dag 7, 4.mai:  (Kithera- Milos) 85 nm

Startet kl 0615!  Fikk soloppgangen rett imot oss, nydelig!  Stille vær og motorgange. Vi staka ut kursen og satte på autopiloten.  Ved 10-tiden oppdaga Petra en delfin.  Det viste seg å ikke være bare en, men en hel stim!  Mange lekte langs båten og under baugen, flott og spennende!  Guttene ble vekt, og alt ble foreviget på film og bilde.  Det er en flott opplevelse å treffe på en flokk med lekne delfiner, du kan treffe på de over alt her nede. Etter hvert fikk vi vind, og støtteseil ble heisa.  Farten var 6-7 knop.  Mer vind kom utover dagen og det ble etter hvert en frisk seilas!  Kulingvarselet holdt stikk, men fra annen kant enn meldt.  Først kuling, og så opp mot liten storm! Skikkelig seiling, og til slutt måtte vi reve seila.  Det var bare en flik igjen av storseilet der vi stampet oss videre mot Milos, Adhamas by som ligger i Ormos Milou, et digert vulkansk krater.  Byen ligger  nord i bukta og har tilsynelatende god beskyttelse mot nordlige vinder, men en stor åpen bukt mot sør. Vi ønsket å være fortøyd før det ble mørkt, sånn ca 2030, så derfor avslutta vi kryssene og gikk for motor de siste mila.  Denne dagen fikk vi både regn og sol., samt at mye av turen hadde vi ganske grov sjø.  Havna var ikke stor, men vi fikk hjelp til å finne en plass.  Det gikk for så vidt greit å bakke inn mot kaia.  Vel fortøyd fikk vi problemer med en stor russisk båt som nesten kutta ankerkjettingen vår med propellen!! Masse skriking og kjefting.  Han kom seg løs til slutt etter at skipperen måtte kaste seg i sjøen med dykkermaske og lykt.  Det var meldt kuling til natta, og økende, og fra sør.   Bjørn var oppe om natta flere ganger og timer for å sjekke båten og fortøyningene.  Her var det godt at alle 50 meterne med kjetting var lagt ut. Det roa seg litt utpå morgenen. 


katakomber

milos


milos

milos

Chora Milos

 

Dag 7, 5.mai  (Milos)

Fortsatt landligge i Milos, og vi bestemte oss for å ligge der til bedre vær, vi ville nordover nå.  Petra sjekka med turistinformasjonen om taxi/buss til Chora,byen som ligger overfor havnebyen, og er den opprinnelige hovedstaden….Vi ville se på  katakombene.  Vi bestemte oss for å dra dit, og fikk en taxi til å kjøre oss for 6 Euro.  Spennende veier å kjøre, men katakombene var stengt i 3 dager.  Vi rusla likevel rundt der, i litt regn og fikk sett en del spennende bygninger.  Vi fikk praia en taxi tilbake.  Da var det ganske stille i hava, men de lokale fiskerne anbefalte oss å gå på andre siden av bukta pga storm som skulle komme.  Men ingen ville høre på dem.  Stormen kom! Det lokale havnepolitiet, samt fiskere fraråde alle seilbåtene til å bli liggende der om natta, de påstod at sjøen ville kaste oss inn over kaia!  Etter hvert som vinden øket på og sjøen vokste opp ble det ganske dramatisk.  Sjøen slo hele tiden over moloen, og de store fergene kunne ikke legge til her.  Det var tydelig lokalbefolkningen hadde opplevd dette tidligere.  Full aktivitet i havna utover kvelden, noen barn måtte hentes fra båtene med kranbil, og bringes på hotell  Skikkelig kaos og dramatikk der, med svell og sjøsprut over moloen og kaia.  Med tau og trosser og fendere over alt, og i-herda hjelp fra de lokale folka ble alle båtene redda, men til tider utrolig dramatisk!  Vi satt vakt litt utover natta.  Det ble lite søvn den natta også. Derfra ville vi komme oss så fort som mulig.  Her ligger vi aldri mer ved sydlige vinder!


 

milos

milos

Milos havn                                           


milos

Milos havn

 

Dag 8, 6.mai  (Milos- Serifos) 66 nm

Dagen startet med roligere vær, og vi gikk ut ved 9-tiden.  Vi ville til en badestrand, og det var en fin en på vestsiden av Milos.  En veldig flott badestrand for de som kom seg dit.  Bjørn var ikke helt komfortabel med å gå fra båten pga svell, dårlig hold for anker og grunt vann.  Heldigvis ble han i båten, for ankeret ga litt etter.  Det ble bestemt å gå videre til Serifos, nord for Milos.  Det ble etter hvert ganske frisk seilas, vinden øket fra 4-5 til 7-8, med 9 i kasta!  Sjøen bygde seg opp også, den kom bakfra, og vi surfet på bølgene i nesten 10 knops fart til tider.  Litt skremmende å se sjøene bygge seg opp aktenfra, men ingen var redde. Havna vi hadde tenkt oss til, Livadhakia ga veldig god ly for vind og sjø.  Middag på restaurant siden Vegard hadde bursdag!  Vi sovna tidlig og sov godt. 


 

serifos

serifos

Havna i Serifos



Dag 9, 7.mai (Serifos)

Det var fortsatt kuling fra S-SW, så vi ville ikke ut i det havet en gang til med den vinden.  Vi måtte bare bli her en dag og natt til.  Bjørn og Petra tok en tur til byen oppe i fjella, Chora, og fikk en flott opplevelse, men nydelig utsikt.  Vegard og Ivar la seg på stranda, men det var ikke den beste stranda, så det ble ikke så lenge.  Bjørn og Petra gikk også en lang tur, men vinden gjorde sitt for å tvinge oss tilbake.  Ikke bading heller her, selv om sjøen holder ca 20 gr.  Petra og guttene ville prøve fiskelykken med lokalt agn, men alt bare forsvant, og ingen fisk!  Bjørn fikk vasket båten etter nedbøren som hadde gjort båten gul…!  Mat på båten i kveld.  Og etterfulgt med kortspill med entusiasme. Livadhakia er en veldig bra og rolig havn, og byen har en god del butikker og restauranter.  Litt sør for byen ligger en god badestrand.

Serifos

 

serifos

serifos

Serifos


serifos

chora serifos

Chora Serifos

Dag 10, 8.mai  (Serifos- Aeigina) 68 nm

Vi satte klokka på vekking 0545, og kl 0610 var vi på vei.  Det ble med motor og mot sjøen, som nå hadde gått over til store dønninger.  Soloppgangen i ryggen og te i cockpiten. Det gynga mye, som på berg –og dalbane.  Utover dagen forsvant Serifos og nye øyer dukket opp.  Vi hadde vurdert en marina på fastlandet, eller en havn på nordøstkysten av Aeigina, Ak Marina.  Vinden hadde løyet ganske mye, og vi prøvde med storseilet som støtte for slingring.  Etter hvert ble det roligere sjø, og enda mindre vind.  Plutselig dukket det opp delfiner igjen!!  Mange!  Guttene ble vekket i en fart og det var et herlig syn å følge delfinenes lek langs skutesiden og baugen.  Vi fikk både filmet og tatt bilder.  Dagens høydepunkt!  Det ble tørrmat på sjøen denne dagen.  Kl 1730 fikk vi fortøyd i en brygge med all kjetting ute.  Her lå vi ganske trygt.  Men med stor trafikk utenfor den åpne bukten mot øst ga det oss svell og sjø hele tiden, hele natta også!  Det var varmt i været, og ikke minst i sjøen, over 23 gr.  Alle dro på stranda og badet og nøt den siste sola.  Ak Marina er i grunnen bare en stor samling av hoteller, barer, restauranter og butikker, ikke en landsby.  Noen svensker så vi her også, det er chartertrafikk hit. Mye folk, siden det er lørdag. Vi spiste ute på en koselig restaurant.  En stor overraskelse møtte oss da vi etter en liten bar-runde skulle ta oss om bord med jolla.  Den var borte!!  Bjørn hadde bundet den fast så han var sikker på at knutene var forsvarlig.  Vi forhørte oss med de andre som lå der, samt noen fiskere på kaia, men ingen hadde lagt merke til når den ble borte.  En leteaksjon ble satt i gang langs stranden og klippene, men umulig å se noe i mørket.  Bjørn ville kontakte coastguard’en på VHF, men ingen svarte, verken på kanal 12 eller 16.  Vi trodde den var fortapt nå, og det på den nest siste dagen….vi tenkte på hva vi skulle gjøre…  Vi var alle trøtte, men slingring og gynging hele natta gjorde den til en stort sett søvnløs natt.  Ak Marina er et ok sted å avslutte turen, men regn med lite søvn, om en da ikke liker å sove på berg- og dalbane og karusell samtidig!


delfiner

delfiner

Delfiner på besøk

aegina

aegina

Fra Aegina

Dag 11, 9.mai  (Aeigina- Kalamaki) 13 nm

Bjørn og Petra hadde avtalt med dama på restauranten at hun skulle hente oss kl 08 og kjøre til et kjent kloster, men vi måtte bare prioritere jolle-letinga.  Plutselig dukket det opp en fisker med den røde gummijolla på slep!!  Jippi!!!  Han hadde funnet den et godt stykke ut i havet.  Han fikk en neve full av små-Euro som finnerlønn.  Dagen var reddet!  Vi kasta loss og la kursen til Kalamaki, bare for motor helt inn.  Rolig tur inn til fastlandet.  Havna er diger, og ikke lett å orientere seg i første gangen, men vi fikk øye på flagget til Kiriacoulis og fant plassen vår.  Det gikk greitt å bakke inn og hente opp den faste fortøyninga, selv om giret ikke slo skikkelig inn når vi ville gå forover.  Kiriacoulis hadde ikke folk til stede på søndag, men det gjorde ikke noe. Vi rydda og pakka så mye som mulig for å slippe å ha det dagen etterpå når vi skulle reise hjem.  På ettermiddagen tok vi bussen til sentrum av Athen.  Deilig å rusle rundt der og se på alle folka og butikkene.  Vi besøkte også teateret ved Akropolis, der det ble holdt en utendørskonsert med både opera og klassisk musikk.  En spesiell opplevelse i kveldsmørket.  På veien tilbake til Kalamaki stoppa vi på en restaurant og tok det siste måltidet.  Vi satt ute i cockpiten til langt på natt og kjente på den deilige sommerlufta, og så allerede fram til neste seilas som blir om 4 uker!

 

Vi hadde god tid til å pakke og gjøre oss klare til å dra dagen etter.  Diesel ble fylt og papirer levert tilbake til basesjefen.  Taxi tok oss til flyplassen, fylt med bagasje.

 

oryx i kalimaki

Båteierne vel i havn