Tur 2  2004. Mannskap: Bjørn og Petra

Fra Kalmaki  østover mot Evia, sørover til Kykladene, og tilbake til Kalamaki

Totalt 318 Nm

 

Bilder fra turen

Til Hellas i juni  

 

Dag 1:

15.juni: (Torp-Athen)

Start fra Torp kl 1645, fint å ha god tid om morran  for å ikke  ha stress. Men man blir også utålmodig etter å gå og vente, får ikke gjort noe likevel…

Selv om vi måtte vente nesten 4 timer på Schiphol, gikk tiden relativt fort.  Vi slappa av og leste aviser, og kikka i alle butikkene, mange nyåpnet siden mai.  Så fikk vi også kikka litt på Nederland-Tyskland, resultatet ble 1-1 til slutt (fikk vi høre i flyet). 

Kalamaki marina Ut av kalamaki

Dag 2:

16.juni (Kalamaki-Porta Rafti), 68 nm

Vi kom til båten ca 0300, bussturen gikk veldig greitt.  Det er den største fordelen med å reise om natta, lite trafikk og veiarbeide, og man slipper steikende sol inn i en, fra før, varm buss.

I ORYX var alt lagt til rette, med sengetøy og håndklær, lys og landstrøm, flotte greier!

Natta var herlig, varmt og stille, og vi satt litt ute og nøt det før vi la oss.  Dagen etter var det innsjekking og shopping.  Kassalappen var bare halvparten  så lang denne gangen.  Med trillebag og ryggsekker gikk det bra å få varene om bord. 

Denne turen hadde vi valgt å gå i sundet mellom Evia og fastlandet.  Vi ville komme godt i gang, og vinden var bra og stort sett i riktig retning, det blåste S-SE, frisk bris, og vi seila mellom 5-6 kn.  Motoren ble brukt en del.  Vi valgte Rafti som første havn. Ankom dit ca kl 2000. En stor og fin bukt på fastlandet.  Byen rundt har blitt Athenernes ferieby, og det bærer bebyggelsen preg av også, ikke spesielt stilige eller fine hus/leiligheter.  Mange kosa seg i hvert fall ved sjøen.  Vi spiste deilig grill-mat  før vi tok kveldsbadet i 27 graders vann! Det var en flott kveld, men godt hørbart folk på land.

Myggen var en flittig gjest om natta, men har ikke merket noen stikk enda…

 

Dag 3

17.juni (Rafti-Megalo,Vesilikou) 16,5 nm

Litt grått da vi våkna, men varmt, og etter et morgenbad virket kroppen bedre.  Frokost og kaffe ute.  Myggnettingen skal fikses nå slik at vi unngår alt for mye summing som forstyrrer søvnen.  Dagen fortsatte med skya vær, også 4-5 regndråper, men samme deilige temperaturen hadde vi.  Petra fikk sitte i jolla og filme seiling også, og avsluttet med et avkjølende bad.  Vi kryssa fjorden, og fant ei øde bukt på øya Magalo,  en øy rett vest for sørspissen av Evia.  Ankret ca kl 17.  Her var vi helt alene, bortsett fra et hus med det greske flagget, og 10 bikuber et lite stykke unna, med de så utflytta ut begge to.  Selv om Bjørn hadde bundet fast jolla midlertidig, tok den seg nok en gang en tur på egenhånd! ”Se der driver jolla!”, sa Bjørn og kikka på Petra.  Hun kastet av seg klærne og la på svøm etter den.  Hun rakk den igjen før den nådde stranden, og tok den på slep tilbake.  Veldig bra gjort! Vi tok litt seinere jolla i land for å strekke på beina og utforske litt landet her.  Litt gammel bebyggelse utforska vi, tok noen bilder og var klar for middag på ORYX.  Etter hvert snudde vinden til fralandsvind. Vinden frisknet på om kvelden og natta, samt at sjøen stod inn i bukta fra sør, en ikke god kombinasjon.  Vi må være mer obs på slike forhold.  Værvarsling fikk vi heller ikke denne dagen.  Natta ble derfor ganske ubehagelig og vi fikk lite søvn.  Bjørn var våken og oppe flere ganger i løpet av natta for å sjekke ankeret og dybden. 

 

Dag 4:

18.juni (Megalo- Panayia)  26,5 nm

Det gikk bra den natta også, men da vi spiste frokost ved 9-tiden var vinden ganske frisk inn i bukten, fra sør, og vi fikk det litt travelt med å komme oss ut.  Vi heisa seila og sløra i 2,5 knops fart nordvestover.  Vinden frisknet til og farten økte til 6-8 knop, en herlig seilas retning Rafina på fastlandet. Vi ville nyte denne vinden og kryssa litt fram og tilbake, på slør stort sett hele tiden.  Sjøen økte også på.  Bjørn hadde endelig fått kontakt med Olympia Radio for å sjekke værvarslinga, for vi fikk enda ikke inn noe fra Navtexen. Sendetidene i ”Pilot-boken” stemmer ikke helt, eller så rekker ikke signalene fram til oss? Olympia Radio er stasjoner spredd rundt hele Hellas, og det skal være de nærmeste som svarer på henvendelser.  Vinden økte i styrke, opp mot sikkert kulings styrke, og sjøen vokste også.  Vi syntes det ble vel mye skarpseiling, med fart opp mot 9,6 kn. Derfor søkte vi etter et sted vi kunne komme mer i le, og la kursen mot Nea Stira.  Havnen så ikke så trygg ut i denne vinden, og vi snudde ut igjen og bestemte oss for å kun bruke litt av storseilet.  Den lille fliken ga oss 5-6 kn nordover, sammen med 1200 omdr på motoren.  Vi la kursen inn i Ormos Almiropotamos for å prøve å finne en god havn, for nå hadde vi fått nok for denne dagen.  Helt innerst i bukten ligger en liten by som heter Panayia.  Der er det gode kaier og dypt helt inntil, og sammen med en engelskmann som hadde holdt følge med oss siden Stira, fikk vi ligge alongside der.  Nå følte vi oss trygge. Vi tok oss en lang tur langs stranden og kjente på vannet og sanden.  En del flotte hus eller leiligheter så vi også.  Dette var en rolig liten by som grekerne tydligvis brukte som turiststed.  Det var sjelden  de hadde besøk av nordmenn i hvert fall!  De lokale snakka om at været skulle bli det samme som i dag, dvs med sørlig sterk vind, og i tillegg mye regn, så vi belaga oss på å måtte være der i en dag ekstra.  Derfor bestemte vi oss for å droppe turen lengre nord gjennom kanalen, og heller dra sørover mot de nordlige Kykladene. 

 

Dag 5

19.juni  (Panyia-Nea Marimari) 18,5 nm

Vi fikk en god natts søvn her, og våknet til et fint vær.  Petra ordnet med  fersk brød til frokost før vi bestemte oss for å ta en lang tur rundt byen.  Det ble en tur opp i åsen over byen, med fin utsikt. Etter den turen måtte vi ta et bad i 26 gr vann, herlig.  Været så ut til å bli bra, og da også Navtexen ga lyd fra seg (det viste seg å være UTC-time som stod beskrevet i pilotboka), og viste at vinden skulle være 4-5 og variabel, men dreiende til N-NW, bestemte vi oss for å dra ganske snart.  Det var til å begynne med liten vind, men det øket på etter hvert, og vi fikk en herlig seilas sørover, vind fra NE, styrke 5-6, vi gjorde 7-8 knop i et godt strekk.  Vi hadde sett oss ut Nea Marmari som base denne natta. Det var blikk stille da vi kom til kaia, og fikk ligge alongside der fiskebåtene lå.  Den oppgitte kaiplassen i Pilot-boka ble vi vinka bort fra pga det var for grunt der.  Men her lå vi i hvert fall veldig trygt.  Det ble en lang spasertur i byen, ikke store greiene, men der var i hvert fall nok med tavernaer og barer. Vi hadde allerede spist så det ble bare en stor is og noe å drikke.  Veldig livlig by med fergetrafikk og mange grekere på ferie, men rolig fra midnatt.  Vi satt ute i den deilige sommerkvelden.  Siden kaia var for fiskebåter, ble vi vekt 0430 med motorstart og mye bråk.

 

Dag 6:

20.juni (Nea Marimari- Ormos Kastro-Batsi på Andros) 33 nm

Kl 07 syntes vi det var nok med støy, og forlot havna for å finne et sted å spise frokost.  Målet var Ormos Kastro på sørsiden av Evia, et fint utgangspunkt for overfarten Kafirea-stredet.  Vinden var ikke helt som meldt, men den ga oss likevel fin fart over stredet i rolig sjø.  Vi skulle til BatsiAndros, men fant en herlig bukt litt nordenfor.  Flere båter lå der, og dagen ble tilbrakt mye i sjøen, både over og under.  Nydelig  sjøvannstemperatur på 26-28 gr. Vi ville finne en havn for natta og var innom  Gavrion for å kikke, men der syntes vi det var så travelt med alle fergene og bilene som venta der at vi gikk ut igjen. Neste havn var Batsi som på kartet så koselig og trygg ut.  Plassene som pilotboka beskrev er der ikke lengre, de er okkupert av lokale fiskere.  Ved fergekaia lå en gedigen seilyacht, brukt for charter og selskaper.  Vi måtte ankre opp i bukta, men det var greit, stille og fint som det var, og godt feste. En del andre båter lå også der.  På kvelden rodde vi med jolla inn til land og rusla rundt i byen, mye folk der.  God mat også.  Det var selvfølgelig helt mørkt da vi skulle om bord igjen, men vi fant fram.

 

Dag 7:

21.juni (Batsi- Tinos)  28 nm

Dagens mål var naboøya, Tinos, som ligger rett sør for Andros.  Vi gikk mest for motor pga lite vind, men fikk likevel seila en del ut over dagen.  Vi bestemte oss for å ta lunch ved første fine bukt, men dit var det likevel en god del mil.  Petra sov litt, men våkna da vi skulle ankre opp. Etter lunch var det bading i 28 gr varm og krystallklar sjø!  Et stykke videre, før Tinos fant vi enda en nydelig bukt som vi stoppa opp i og kosa oss.  I havbleike gikk vi inn til Tinos og fant en molo sør i bukta hvor vi kunne legge oss along-side, foran en tysk gammel treskute.  Tinos viste seg å være en koselig by med mange restauranter og butikker.  Vi gikk på kvelden opp til den store kirken med kloster.  På natta begynte det å blåse opp fra nord, og det ble en natt med lite søvn.  På vår plass med vinden rett inn på siden  ble det etter hvert umulig å komme seg ut også, vi var fanget av vinden!

 

Dag 8:

22.juni (Tinos)

Men siden vi likevel så ut til å måtte ligge her hele dagen benyttet vi tiden til å kikke på byen enda nærmere.  Kirken, Evangalistakirken, som er et valferdssted for ortodokse katolikker, fikk vi sett innefra, veldig imponerende med alle sine utsmykninger og sølvting.  Vi fikk også sett noen av de personene som krabber på knærne over 800 m for å komme til kirken og få sin velsignelse!  Uforståelig for oss!  En tur rundt byen ble det også, og kom til badestranden som ligger rett sør for byen.  Der var det langgrunt og den lå i le for nordavinden.  Tur til byen på kvelden også.  Natta ble meget urolig, så godt som ingen søvn pga vinden og sjøen. Båten kasta på seg hele tiden og det ula over alt. Bjørn var oppe flere ganger for å sjekke fendere og prøve å stoppe ulyder.

Pelikan En kjent innbygger på Tinos

 

Dag 9:

23.juni (Tinos)

To trøtte personer var enige om at dette ikke var det gode livet!  Men var bestemt på at det ikke skulle ødelegge ferien, vi var bare en dag lengre på samme stedet!  Det blåste for mye til at vi kunne sitte ute og spise frokost!  Vi kjøpte i dag også to nye fendere, for ekstra beskyttelse og også framtidig bruk ved bakking inn til kaier.  Enda en runde i byen ble det, i den gamle delen med veldig smale og spennende gater.  Etter lunch om bord tok vi med oss utstyr for å legge oss på stranda.  Der var det luftig, men varmt og i le.  Sovna nesten der, og gikk ikke om bord igjen før seint på dagen.  Desserten tok vi i land.  Det virker som om vinden har begynt å avta i styrke nå, og vi håper på en stillere dag i morgen slik at vi kan ta løs fra land.  Det er ikke det at vi er engstelige for å seile ved styrke 5-6, både båt og mannskap tåler mer enn det, men slik som vinden står inn på denne moloen (og dermed båten) har vi problemer med å komme ut.  Tinos er en hektisk by fra kl 07 om morgenen, preget av turister, i hovedsakelig Grekere.  Det virker som at ikke mange charterturister finner veien hit, kun et fåtall ryggsekkturister også.  Tinos sies å være den meste religiøse byen i hele Hellas, noe også souvenirbutikkene bærer preg av, jesus- og jomfrumaria-bilder i alle fasonger og utførelser henger over alt.  Men også mer vanlige gaver er det nok av, men heldigvis slipper vi innpåslitne selgere, det er en fornøyelse å bare gå rundt og titte uten å bli forsøkt prakket på alt mulig!

 

Dag 10:

24. juni  (Tinos- Livadi, Serifos)  43 nm

Vi våknet kl 07 og så at vinden hadde stilnet såpass mye at vi ville forsøke å komme oss vekk fra kaia.  Det gikk bra med god innsats fra begge.  Det blåste ganske friskt utpå, og vi gikk litt mot vinden for å få oss dagens morgen-te.  Da seila ble heisa gikk det veldig radig unna, ca 8 knop i fin slør.  Vinden var ca styrke 5.  Målet var Syros hvor vi ville bunkre og ta oss frokost, men det gikk såpass fort at vi ville videre uten stopp til Serifos.  Det var stort sett frisk seilas, og med mye gammel sjø på styrbord låring.  Vi kom fram til Livadi  Serifos og fikk en  plass ved siden av en annen norsk båt.  Vi tok oss endelig en velfortjent lunch, ca kl 16.  Etterpå gikk vi til den flotte badestranden som ligger ved innløpet til byen.  Deilig vann igjen, og vi fikk slappa av og  kosa oss. Flere båter hadde funnet veien hit, og vinden hadde nå også stilna, endelig. Vi hadde koselig selskap ved siden av oss i to par med 6 barn fra Porsgrunn.

 

Dag 11:

25.juni (Livadi- Loutra, Kithnos)  26,5 nm

Her sov vi godt hele natta, stille og fredelig.  Godt å kunne ta frokost i cockpiten igjen.  Vi la ut fra kaia ca 1030, satte kursen østover for å seile mot Kithnos som ligger litt nord for Serifos.  Vi kryssa oppover og hadde en stund fin vind fra NØ, men den stilna etter hvert slik at vi måtte ta motoren til hjelp.  Nydelig vær ble det, varmt også, så vi måtte stoppe opp og avkjøle oss i det deilige vannet som holdt 27 grC. En herlig dukkert!  Vi kom inn til Loutra ved 17-tiden, fikk bakka inn til kaia i det innerste bassenget hvor det er ganske trangt.  Det virker som om vi har fått taket på dette nå, alt gikk knirkefritt.  Rett etterpå gikk vi på stranda og fikk også oppleve den varme kilden som renner ut i havet, rett ved enden av badestranden.  Den holdt sikkert 40 gr!  I mellomtiden hadde det kommet enda en god del med båter inn i havna, og nå var det ganske trangt.  Det er rart hvordan man kan presse seg inn mellom båter, og i denne havna var det flere store motoryachter enn vi hadde sett tidligere noen steder, tydelig en havn for rikinger.  Enkelte var så store at de måtte gå med motoren i gang, det er både bråkete og forurensende og skaper misnøye blant oss som vil ha ro og kan greie oss med de batteriene vi har.  Det ble middag på taverna, med utsikt til kampen Hellas-Frankrike.  Vi heiet på Hellas, og jammen slo de ikke Frankrike 1-0 i EM!  Stor jubel og feiring i byen selvfølgelig, morsomt! 

Loutra Marina  Loutra beach

Lun havn  på Kithnos, Loutra                                              Stranda i Loutra

 

Dag 12:

26.juni (Loutra-Oros Pisses, Kea)  23 nm

Dagen ble startet med frokost i cockpit. Det var lite vind i dag også, så det ble lite seiling, men vi bruker hver anledning til å heise seila.  Det er så herlig å kjenne vinden føre oss fram! Det gode livet!  Målet var Kea, den øye i Kykladene som ligger lengst mot fastlandet.  Vi fant oss en bukt hvor vi var nesten alene, ankra opp og tok umiddelbart en dukkert.  Ettre litt herlig honningmelon, var det snorkling langs fjellveggen og kikke i ”akvariet”.  Det er ganske mange bukter å finne for segt selv, det er bare å gå forsiktig inn og følge med på ekkoloddet, og slippe ankeret.  Vi hadde som mål å komme lengre sør, men det ble litt motvind , så vi snudde og fant denne fine bukta, Oros Pisses. Her bada vi mye. 

 

Dag 13:

27.juni (Kea-Kalamaki),  35 nm

Vi stod opp ganske tidlig for å komme til Kalamaki tidlig på ettermiddagen.  Sjøen var ganske stor til å begynne med, men vi holdt god fart.  Da vi nærmet oss Kalamaki så vi at vi hadde god tid, og vi benyttet derfor tiden til å krysse fram og tilbake, riktig nyte den siste seildagen.  Varmen gjorde at vi også måtte ta noen dukkerter fra badeplattformen.  Vinden hadde løyet helt da vi gikk inn til plassen vår.  Denne gangen vasket vi hele båten selv.  Siden flyet ikke gikk før på natta, fikk vi god tid til å rusle langs sjøpromenaden.  Middag inntok vi på en av de mange Tavernaene langs strandpromenaden.  Her fikk vi igjen høre den intense trafikken fra en av hovedinnfartsårene til Athen.  

flott skute

En flott skute som ligger fast i Kalamaki

Siden bussen til flyplassen går ca hvert 20.min, også om natta, tok vi koffertene med oss til busstoppet.  Det er en stor fordel å reise etter at sola har gått ned, mye mindre trafikk, og ikke den intense sola.  Reisen hjemover gikk helt etter planen, med mellomlanding i Amsterdam