Management

 

 

Reiseskildringer
Om oss
Båtene våre
Mangement
Album
Lenker

 

Her kan du lese om vår erfaring med kjøp av båt i Middelhavet på "managementavtale".

 

.
 INNLEDING

 

Hvordan kjøpe båt i Hellas

Etter vår første sesong i egen seilbåt her i Oslofjorden og sørover, fant vi ut at dette var det gode livet for oss!  Vi ville satse på enda mer seiling, og dermed dukket også ønsket om mer komfort og luksus opp.  Det ble mye surfing og leting på Internett, og leste mye om seilaser i fremmede farvann, deriblant om Middelhavet.  Vi så at her kunne det ligge en mulighet for fine turer til Syden kombinert med seiling på egen båt.  Vi valgte Salty Seas i Sandnes som agent. (www.saltyseas.no eller www.seilferie.no ).  De samarbeider bl.a. med Kiriacoulis, et stort gresk charterselskap (www.kiriacoulis.com ).  På høsten 2003 undertegnet vi en avtale om management.  Den går i korthet ut på at vi bestemmer oss for en båt, betaler ca 20% av totalsummen ved inngåelse av avtalen,  og  den resterende summen 1 mnd før overtagelse. Totalsummen er ca halv pris av det båten koster.  I tillegg må man betale for frakt av båten fra verftet til Middelhavet, ca kr 40.000,-.  En stor pakke med ekstrautstyr, alt man trenger av  utstyr til charter, samt at det ikke betales norsk mva for dette, gjør det i mine øyner til et godt kjøp. Båten blir så leid ut i 5,5 år, og alt blir ordnet av selskapet.  Det kommer ingen uforutsette utgifter i tillegg til det vi har innbetalt.  Kiriacoulis har ansvaret for vedlikehold, annonsering, administrasjon, reparasjon, seilbytte osv.  Etter de 5,5 åra disponerer vi båten som vi selv vil, enten ved å ta den med til Norge, selge den i Hellas eller videre utleie.  Hvert år kan vi bruke båten i inntil 8 uker, sies det, men i realiteten er det mer begrenset.  Ønsker vi for eksempel tre uker tur i slutten av juni/begynnelsen av juli, har vi brukt opp ”kvoten”, men i tillegg til det kan vi disponere båten ytterligere to uker dersom den er ledig en mnd før bestilling.  Legges turene utenom høysesongen blir det flere uker å bruke båten.  I  vårt første år var vi ca 5,5 uker på tur, fordelt på 3 turer.  Det er ikke bare fra ”vår havn” at vi kan benytte båten, Kiriacoulis har 14 destinasjoner i Middelhavet, samt 2 i Karibia.  Vi kan velge å seile ut fra alle disse uten noen tillegg!

 

bjorn paa bavaria

Havna i Kalamaki

 

Erfaringer

Våre erfaringer med agenten er så langt meget god. Det har selvfølgelig vært en del spørsmål underveis, men vi har fått diskutert dette med innehaver og fått greie svar. Skal vi være sikre på å få benytte de periodene man selv ønsker, tror jeg det er en fordel å reservere ukene i hvert fall 6 mnd på forhånd.  Vi hadde våre ønsker klare allerede før nyttår, og som en bonus for avtalen fikk vi også en ekstra ukes bruk.  Vår båt ligger i en stor marina, Kalimaki, rett utenfor Athen, ca 60 km fra den nye flyplassen.  Der har Kiriacoulis sin base, og disponerer en god del faste plasser.  Bussen er en grei måte å komme seg til marinaen, koster bare 2,90 Euro pr person, og stopper rett utenfor gjerdet til marinaen, ved stoppestedet som heter Edem.  Buss-sjåførene kjører i meget høyt tempo, så det er lurest å snakke med sjåføren før start og be han si fra før stoppestedet er nådd.  I rushtiden har vi brukt nesten 1 ½ time fra flyplassen, men velger man å reise på kvelden er det ca 45 min å kjøre.  Nå er jo også veiene blitt mye bedre, etter utbyggingen ifb. med OL.  Vi kan anbefale å komme dit på kvelden, da slipper man i tillegg til masse trafikk, også steikende sol inn i en varm buss uten aircondition. Det er noen hundre meter å gå til piren, og bager med hjul eller traller er å anbefale, man blir ganske lang i armene etter hvert!  Marinaen er alltid åpen, selv om kontorene er stengt.  Det er ikke så godt opplyst alle steder, men det er lett å finne fram til piren hvor Kiriacoulis (og flere andre charterselskaper) holder til.  Charterselskapet vil vite når man ankommer, og er det etter stengetid, er sengetøy og utstyr klart i båten, bare å  flytte om bord, pakke ut og nyte den varme kvelden.  Innsjekking gjøres dagen etter.  De åpner ca kl 09, og er det mange båter som skal sjekkes ut, vil det ta lang tid.  En representant for  selskapet går gjennom båten sammen med oss, og sjekker at alt er som det skal være, og at alt utstyr fungerer. Mangler noe, hentes det gjerne fra en annen båt, det blir kjøpt inn lite nytt gjennom sesongen, er mitt inntrykk. Det er visst noe vi som eiere bare må innfinne oss med.  Søndager er visst de mest hektiske dagene,  og det kan bli utpå formiddagen før man er ferdig til å gå fra havna.  Rett utenfor marinaen er det et bra supermarked hvor man kan handle inn det meste.  Det gjelder også all slags mat og drikke, samt at annet nødvendig husgeråd trengs.  I båten er det verken  såpe, oppvaskmiddel, kluter, børste, eller toalettpapir osv., men ellers er båten utstyrt med stort sett alt hva man trenger, unntatt toalettartikler og solkrem.  Av tekniske artikler er det veldig greit å ta med hjemmefra  en konverter som gjør 12V om til 220V.  Dette gjør det mulig å lade batterier og mobiltelefon, bruke PC og andre små-elektriske apparater om bord.  Det er slett ikke sikkert at du kommer til en havn med det første, hvor landstrøm kan brukes.  Vi har også hatt med oss fiskeutstyr, uten at vi har fått noe spisende.  Men det er jo alltids spennende å se hva som kan bite på, bare man er tolmodig.  Mange butikker rundt om på øyene har et imponerende utvalg av sluker og annet fiskeutstyr.  En harpun kan også være spennende å bruke, det er ikke uvanlig å treffe på blekksprut!  Harpuner fås for en rimelig penge ut på øyene.  Dykkermaske med snorkel og svømmeføtter er et must!  Man kan ligge timevis i vannskorpen og snorkle rundt og kikke etter fisk, muslinger og andre bløtdyr.

 

Hos Kiriacoulis kan man selv velge dager for utreise (og hjemreise).  Det er kjempegreit, syns vi, for da er vi velge når tid som passer best for en selv.  Vi har reist to ganger med KLM fra Torp (siden vi bor i Sandefjord), via Amsterdam til Athen, og en gang med Lufthansa fra Oslo via Munchen.  Billettene har kostet mellom  kr 1.850 og 2.300,- pr person.  Da har vi bestilt billetter på Internett.  Fra Oslo er det flere flyselskap og reiseruter å velge på, og man kan også vente med å bestille inntil ca en mnd før avreise, og samtidig få like billige billetter.

 

Charterselskapet har jo fått vite din returtid, men det kan være greit å ta en telefon i løpet av turen for å si at alt er bra, og eventuelt angi ankomsttid til marinaen igjen.  Har man anledning anbefaler vi at man kommer inn til Kalamaki dagen før man skal reise hjem.  Da kan man også få anledning til å ta bussen inn til sentrum av Athen, noe som er en flott avslutning på turen.  Det er kjempekoselig å rusle rundt i sentrum av Athen, se på folkemylderet, gjøre enda mer handel, nyte livet på fortausrestauranter, besøke Akropolis og  føle historien rund seg på alle kanter.  

 

Forberedelser og seiling

Det er alltid en fordel å ha planlagt en god del på forhånd, både når det gjelder seilingsrute, øyer man vil besøke og havner.  Boken ”GREEK WATERS PILOT” av Rod Heikell er uunnværlig i så måte, jeg anbefaler alle som vil gjøre litt planlegging på forhånd å skaffe den hjemme.  Den finnes om bord i siste utgave, sammen med sjøkart over hele østlige Middelhavet, i en målestokk som er litt ukjent for oss.  Stort sett er kartene i 1:182.000, med noen få unntak.  Større havner og innseilinger er felt inn i større målestokk.  Det betyr at kartene ikke er så detaljerte som vi er vant med her hjemme, men sammen med nevnte bok byr det på små problemer å finne både havner og flotte, rolige bukter.  Det er få restriksjoner i farvannet, og man trenger heller ikke å konsekvent bruke de foreslåtte buktene fra pilotboka, vi har flere ganger ankret opp uten at dette er avmerket eller anbefalt.  Men hele tiden må vinden tas hensyn til.  Det er ikke gitt at det stilner om kvelden, og veldig vanlig at vinden snur noen ganger i løpet av natten.  Bruk nok kjetting og dra ankeret skikkelig fast i sanden, så kan man få slappe av selv om vinden øker på.  Ploganker med ledd sitter veldig godt bare det er sand å grave seg ned i, og med lang kjetting kan vinden også snu uten at det påvirker holdekraften.  De fleste buktene er skjermet kun mot en hovedvindretning, og ligger forholdsvis åpen andre veien.  Derfor opplever vi ofte en god del svell når vi ligger til ankers. Svell kan også være til stor sjenanse i enkelte havner, selv i større byer. 

 

Vår båt har i tillegg også kartplotter, så navigasjonen har vært stort sett enkel, i hvert fall når det er lyst.  Nattseiling går greit også, selv om det er svært få lykter å navigere etter, og i tillegg har vi erfart at karakteristikken har vært annerledes i virkeligheten enn i pilotboka, og også avvikende fra kartet!  Utkikk og konsentrasjon, samt dobbelsjekking er viktig.  Mørket kommer skikkelig brått på,  og vi har forsøkt å være i havn før den tid, men det er ikke alltid mulig.  Innseilingene til de fleste byene er merket med røde og/eller grønne lys på pirene, og siden det er lite med holmer og skjær de fleste stedene, bør det gå greit.  Ønsker man å legge seg til i en bukt for natta finnes det ikke forlykter som viser vei, men pilotboken beskriver veldig klart de fleste stedene. Jeg vil imidlertid ikke anbefale å komme til en ukjent bukt når det er mørkt, om det kan unngås.  Kartet på plotteren har flere ganger vist at vi lå 50 meter på land mens vi i virkeligheten var trygt ankret opp på 4-5 meters dybde!  Så ikke stol 100% på kartplotteren, jeg har en mistanke om at tegning av kartene ikke er helt av topp kvalitet.  Pilotboka til Rod Heikell beskriver havner og bukter hvor det er anbefalt å ankre, og i hvilke vind som de er anbefalt.  I tillegg bør man kjøpe noen bøker som forteller om andre attraksjoner og kulturelle innslag.  Øyene i Hellas har jo alle sin historiske fortid, og det er verdt å bruke litt tid til å besøke de forskjellige attraksjonene.  Vi har satt oss som mål å alltid ta en spasertur eller om nødvendig buss for å oppleve annet enn bare havna og stranda.  Det er også viktig å bruke kroppen til annet enn å seile, en spasertur  løser opp muskler og gjør godt for kroppen.

 

 

Det er greitt å ha en formening om hvor lange strekk man vil seile hver dag.  Vi hadde planlagt å bare seile 15-20 n.mil om dagen, men fant ut at det  var i minste laget de fleste dagene, for i normal vind blir jo farten lett 5-6 knop.  Ha en plan over hvilke øyer som vil besøkes og sett realistiske mål.  Det er ikke noe problem å seile 80-90 mil om dagen heller om man bare starter før sola står opp. Dermed kan lange transportetapper gjennomføres. Men noe av gleden er jo også å oppleve stedene man kommer til, og gjerne få sett seg litt rundt før det blir mørkt.  Vi har alltid funnet en plass i havnene vi kom inn i, men venter man til kvelden kan det bli trangt etter hvert, men stort sett er alle seilerne veldig hyggelig og hjelper til med enda en plass.  Det er alltid noen på kaia som tar imot fortøyningene og hjelper til med å anvise plass.  Ingen ting å si til gjestfriheten på de greske øyene, nei! 

 

Den normale måten å ligge i havner er å legge ut ankeret forut og bakke inn mot kaia.  Dette er noe som bare må læres!  Jeg hadde aldri gjort det før, så første gangen vi skulle inn, brukte vi over en time før vi var fortøyd med hekken mot kaia, sikkert til stor forlystelse for de allerede fortøyde gjestene.  Det gjelder å orientere seg på forhånd, se hvordan de andre båtenes ankerkjettinger ligger, ta hensyn til vinden, slippe ut nok kjetting og bruke litt mer fart akterover enn du vanligvis gjør, for å få styring.  Etter hvert lystrer skuta roret ganske bra, og man kan sakke ned på farten og styre inn akkurat der man hadde planlagt.  Den som ordner med ankeret må være med på manøveren og slakke etter fort nok, og være forberedt på å stramme opp når hekken kommer mot kaia.  Fendrene er selvfølgelig blitt klargjort på forhånd, bruk alt man har.  Det samme gjelder med akterfortøyningene, ene enden er festet og trossa er kveilet opp og er klar for å hives i land.  Hjelpsomme folk trer trossa og enden settes fast om bord. Deretter strammes alt opp, slik at  landgangen som alltid følger med rekker til kaia.  Hiv inn på ankerkjettingen for å sjekke at ankeret sitter skikkelig, det kan bli både svell og vind som krever godt feste.  Holder det ikke bør det legges en gang til.  Mange havner har så klart vann at det er lett å se om ankeret sitter bra også.

 

 

 




Copyright 1996-1999 by Namo Interactive Inc.
All Rights Reserved.


Namo WebEditor 3.0