|
|||
|
|
||
|
. Hvordan kjøpe båt i HellasEtter
vår første sesong i egen seilbåt her i Oslofjorden
og sørover, fant vi ut at dette var det gode livet for oss! Vi ville satse på
enda mer seiling, og dermed dukket også ønsket om mer
komfort og luksus opp. Det
ble mye surfing og leting på Internett, og leste mye om seilaser
i fremmede farvann, deriblant om Middelhavet.
Vi så at her kunne det ligge en mulighet for fine turer
til Syden kombinert med seiling på egen båt.
Vi valgte Salty Seas i Sandnes som agent. (www.saltyseas.no
eller www.seilferie.no ). De samarbeider bl.a. med
Kiriacoulis, et stort gresk charterselskap (www.kiriacoulis.com
). På høsten
2003 undertegnet vi en avtale om management.
Den går i korthet ut på at vi bestemmer oss for
en båt, betaler ca 20% av totalsummen ved inngåelse
av avtalen, og den resterende summen 1
mnd før overtagelse. Totalsummen er ca halv pris av det båten
koster. I tillegg må
man betale for frakt av båten fra verftet til Middelhavet,
ca kr 40.000,-. En
stor pakke med ekstrautstyr, alt man trenger av
utstyr til charter, samt at det ikke betales norsk mva for
dette, gjør det i mine øyner til et godt kjøp.
Båten blir så leid ut i 5,5 år, og alt blir ordnet
av selskapet. Det kommer
ingen uforutsette utgifter i tillegg til det vi har innbetalt. Kiriacoulis har ansvaret
for vedlikehold, annonsering, administrasjon, reparasjon, seilbytte
osv. Etter de 5,5 åra
disponerer vi båten som vi selv vil, enten ved å ta
den med til Norge, selge den i Hellas eller videre utleie.
Hvert år kan vi bruke båten i inntil 8 uker,
sies det, men i realiteten er det mer begrenset.
Ønsker vi for eksempel tre uker tur i slutten av juni/begynnelsen
av juli, har vi brukt opp ”kvoten”, men i tillegg til det kan vi
disponere båten ytterligere to uker dersom den er ledig en
mnd før bestilling.
Legges turene utenom høysesongen blir det flere uker
å bruke båten.
I vårt
første år var vi ca 5,5 uker på tur, fordelt
på 3 turer. Det
er ikke bare fra ”vår havn” at vi kan benytte båten,
Kiriacoulis har 14 destinasjoner i Middelhavet, samt 2 i Karibia. Vi kan velge å seile
ut fra alle disse uten noen tillegg! Havna i Kalamaki ErfaringerVåre
erfaringer med agenten er så langt meget god. Det har selvfølgelig
vært en del spørsmål underveis, men vi har fått
diskutert dette med innehaver og fått greie svar. Skal vi
være sikre på å få benytte de periodene
man selv ønsker, tror jeg det er en fordel å reservere
ukene i hvert fall 6 mnd på forhånd.
Vi hadde våre ønsker klare allerede før
nyttår, og som en bonus for avtalen fikk vi også en
ekstra ukes bruk. Vår
båt ligger i en stor marina, Kalimaki, rett utenfor Athen,
ca 60 km fra den nye flyplassen.
Der har Kiriacoulis sin base, og disponerer en god del faste
plasser. Bussen er
en grei måte å komme seg til marinaen, koster bare 2,90
Euro pr person, og stopper rett utenfor gjerdet til marinaen, ved
stoppestedet som heter Edem.
Buss-sjåførene kjører i meget høyt
tempo, så det er lurest å snakke med sjåføren
før start og be han si fra før stoppestedet er nådd. I rushtiden har vi brukt
nesten 1 ½ time fra flyplassen, men velger man å reise
på kvelden er det ca 45 min å kjøre.
Nå er jo også veiene blitt mye bedre, etter utbyggingen
ifb. med OL. Vi kan
anbefale å komme dit på kvelden, da slipper man i tillegg
til masse trafikk, også steikende sol inn i en varm buss uten
aircondition. Det er noen hundre meter å gå til piren,
og bager med hjul eller traller er å anbefale, man blir ganske
lang i armene etter hvert!
Marinaen er alltid åpen, selv om kontorene er stengt. Det er ikke så godt
opplyst alle steder, men det er lett å finne fram til piren
hvor Kiriacoulis (og flere andre charterselskaper) holder til. Charterselskapet vil vite
når man ankommer, og er det etter stengetid, er sengetøy
og utstyr klart i båten, bare å
flytte om bord, pakke ut og nyte den varme kvelden.
Innsjekking gjøres dagen etter.
De åpner ca kl 09, og er det mange båter som
skal sjekkes ut, vil det ta lang tid.
En representant for
selskapet går gjennom båten sammen med oss, og
sjekker at alt er som det skal være, og at alt utstyr fungerer.
Mangler noe, hentes det gjerne fra en annen båt, det blir
kjøpt inn lite nytt gjennom sesongen, er mitt inntrykk. Det
er visst noe vi som eiere bare må innfinne oss med.
Søndager er visst de mest hektiske dagene,
og det kan bli utpå formiddagen før man er ferdig
til å gå fra havna.
Rett utenfor marinaen er det et bra supermarked hvor man
kan handle inn det meste.
Det gjelder også all slags mat og drikke, samt at annet
nødvendig husgeråd trengs.
I båten er det verken
såpe, oppvaskmiddel, kluter, børste, eller toalettpapir
osv., men ellers er båten utstyrt med stort sett alt hva man
trenger, unntatt toalettartikler og solkrem.
Av tekniske artikler er det veldig greit å ta med hjemmefra en konverter som gjør
12V om til 220V. Dette
gjør det mulig å lade batterier og mobiltelefon, bruke
PC og andre små-elektriske apparater om bord.
Det er slett ikke sikkert at du kommer til en havn med det
første, hvor landstrøm kan brukes.
Vi har også hatt med oss fiskeutstyr, uten at vi har
fått noe spisende. Men
det er jo alltids spennende å se hva som kan bite på,
bare man er tolmodig. Mange
butikker rundt om på øyene har et imponerende utvalg
av sluker og annet fiskeutstyr.
En harpun kan også være spennende å bruke,
det er ikke uvanlig å treffe på blekksprut!
Harpuner fås for en rimelig penge ut på øyene. Dykkermaske med snorkel
og svømmeføtter er et must!
Man kan ligge timevis i vannskorpen og snorkle rundt og kikke
etter fisk, muslinger og andre bløtdyr. Hos
Kiriacoulis kan man selv velge dager for utreise (og hjemreise). Det er kjempegreit, syns
vi, for da er vi velge når tid som passer best for en selv. Vi har reist to ganger
med KLM fra Torp (siden vi bor i Sandefjord), via Amsterdam til
Athen, og en gang med Lufthansa fra Oslo via Munchen.
Billettene har kostet mellom
kr 1.850 og 2.300,- pr person.
Da har vi bestilt billetter på Internett.
Fra Oslo er det flere flyselskap og reiseruter å velge
på, og man kan også vente med å bestille inntil
ca en mnd før avreise, og samtidig få like billige
billetter. Charterselskapet
har jo fått vite din returtid, men det kan være greit
å ta en telefon i løpet av turen for å si at
alt er bra, og eventuelt angi ankomsttid til marinaen igjen. Har man anledning anbefaler
vi at man kommer inn til Kalamaki dagen før man skal reise
hjem. Da kan man også
få anledning til å ta bussen inn til sentrum av Athen,
noe som er en flott avslutning på turen.
Det er kjempekoselig å rusle rundt i sentrum av Athen,
se på folkemylderet, gjøre enda mer handel, nyte livet
på fortausrestauranter, besøke Akropolis og
føle historien rund seg på alle kanter. Forberedelser og seilingDet
er alltid en fordel å ha planlagt en god del på forhånd,
både når det gjelder seilingsrute, øyer man vil
besøke og havner.
Boken ”GREEK WATERS PILOT” av Rod Heikell er uunnværlig
i så måte, jeg anbefaler alle som vil gjøre litt
planlegging på forhånd å skaffe den hjemme. Den finnes om bord i siste
utgave, sammen med sjøkart over hele østlige Middelhavet,
i en målestokk som er litt ukjent for oss.
Stort sett er kartene i 1:182.000, med noen få unntak. Større havner og
innseilinger er felt inn i større målestokk.
Det betyr at kartene ikke er så detaljerte som vi er
vant med her hjemme, men sammen med nevnte bok byr det på
små problemer å finne både havner og flotte, rolige
bukter. Det er få
restriksjoner i farvannet, og man trenger heller ikke å konsekvent
bruke de foreslåtte buktene fra pilotboka, vi har flere ganger
ankret opp uten at dette er avmerket eller anbefalt.
Men hele tiden må vinden tas hensyn til.
Det er ikke gitt at det stilner om kvelden, og veldig vanlig
at vinden snur noen ganger i løpet av natten.
Bruk nok kjetting og dra ankeret skikkelig fast i sanden,
så kan man få slappe av selv om vinden øker på. Ploganker med ledd sitter
veldig godt bare det er sand å grave seg ned i, og med lang
kjetting kan vinden også snu uten at det påvirker holdekraften. De fleste buktene er skjermet
kun mot en hovedvindretning, og ligger forholdsvis åpen andre
veien. Derfor opplever
vi ofte en god del svell når vi ligger til ankers. Svell kan
også være til stor sjenanse i enkelte havner, selv i
større byer. Vår båt har i tillegg også kartplotter, så navigasjonen har vært stort sett enkel, i hvert fall når det er lyst. Nattseiling går greit også, selv om det er svært få lykter å navigere etter, og i tillegg har vi erfart at karakteristikken har vært annerledes i virkeligheten enn i pilotboka, og også avvikende fra kartet! Utkikk og konsentrasjon, samt dobbelsjekking er viktig. Mørket kommer skikkelig brått på, og vi har forsøkt å være i havn før den tid, men det er ikke alltid mulig. Innseilingene til de fleste byene er merket med røde og/eller grønne lys på pirene, og siden det er lite med holmer og skjær de fleste stedene, bør det gå greit. Ønsker man å legge seg til i en bukt for natta finnes det ikke forlykter som viser vei, men pilotboken beskriver veldig klart de fleste stedene. Jeg vil imidlertid ikke anbefale å komme til en ukjent bukt når det er mørkt, om det kan unngås. Kartet på plotteren har flere ganger vist at vi lå 50 meter på land mens vi i virkeligheten var trygt ankret opp på 4-5 meters dybde! Så ikke stol 100% på kartplotteren, jeg har en mistanke om at tegning av kartene ikke er helt av topp kvalitet. Pilotboka til Rod Heikell beskriver havner og bukter hvor det er anbefalt å ankre, og i hvilke vind som de er anbefalt. I tillegg bør man kjøpe noen bøker som forteller om andre attraksjoner og kulturelle innslag. Øyene i Hellas har jo alle sin historiske fortid, og det er verdt å bruke litt tid til å besøke de forskjellige attraksjonene. Vi har satt oss som mål å alltid ta en spasertur eller om nødvendig buss for å oppleve annet enn bare havna og stranda. Det er også viktig å bruke kroppen til annet enn å seile, en spasertur løser opp muskler og gjør godt for kroppen.
Det
er greitt å ha en formening om hvor lange strekk man vil seile
hver dag. Vi
hadde planlagt å bare seile 15-20 n.mil om dagen, men fant
ut at det var i minste
laget de fleste dagene, for i normal vind blir jo farten lett 5-6
knop. Ha en plan over
hvilke øyer som vil besøkes og sett realistiske mål. Det er ikke noe problem
å seile 80-90 mil om dagen heller om man bare starter før
sola står opp. Dermed kan lange transportetapper gjennomføres.
Men noe av gleden er jo også å oppleve stedene man kommer
til, og gjerne få sett seg litt rundt før det blir
mørkt. Vi har
alltid funnet en plass i havnene vi kom inn i, men venter man til
kvelden kan det bli trangt etter hvert, men stort sett er alle seilerne
veldig hyggelig og hjelper til med enda en plass.
Det er alltid noen på kaia som tar imot fortøyningene
og hjelper til med å anvise plass.
Ingen ting å si til gjestfriheten på de greske
øyene, nei! Den
normale måten å ligge i havner er å legge ut ankeret
forut og bakke inn mot kaia.
Dette er noe som bare må læres!
Jeg hadde aldri gjort det før, så første
gangen vi skulle inn, brukte vi over en time før vi var fortøyd
med hekken mot kaia, sikkert til stor forlystelse for de allerede
fortøyde gjestene.
Det gjelder å orientere seg på forhånd,
se hvordan de andre båtenes ankerkjettinger ligger, ta hensyn
til vinden, slippe ut nok kjetting og bruke litt mer fart akterover
enn du vanligvis gjør, for å få styring. Etter hvert lystrer skuta
roret ganske bra, og man kan sakke ned på farten og styre
inn akkurat der man hadde planlagt.
Den som ordner med ankeret må være med på
manøveren og slakke etter fort nok, og være forberedt
på å stramme opp når hekken kommer mot kaia. Fendrene er selvfølgelig
blitt klargjort på forhånd, bruk alt man har.
Det samme gjelder med akterfortøyningene, ene enden
er festet og trossa er kveilet opp og er klar for å hives
i land. Hjelpsomme
folk trer trossa og enden settes fast om bord. Deretter strammes
alt opp, slik at landgangen
som alltid følger med rekker til kaia.
Hiv inn på ankerkjettingen for å sjekke at ankeret
sitter skikkelig, det kan bli både svell og vind som krever
godt feste. Holder
det ikke bør det legges en gang til.
Mange havner har så klart vann at det er lett å
se om ankeret sitter bra også.
|
||
|
|
||
|